AAP-aksjonen svarer Nordby Lunde: La arbeidslinjen bli en velferdslinje
Vi trenger en ny politikk som er bygd opp om kunnskapen og forskningen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring, skriver leder av AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, i et tilsvar til Heidi Nordby Lunde (H).
Elisabeth Thoresen
Leder, AAP-aksjonenHeidi Nordby Lunde oppfordrer til en åpen og fordomsfri debatt om dagens arbeidslinje. Da er det også viktig at hun klarer å se hva hun selv representerer gjennom Høyre sin politikk.
Lunde bør som andre politikere tilegne seg mer kunnskap om hvordan Nav-systemet faktisk fungerer. Det kan være farlig å gå inn i en debatt uten god nok kunnskap, når politikken som avgjør lovverket kommer ut i en misforstått arbeidslinje som rammer så mange så hardt.
Anstendig inntekt
Arbeidslinja sitt mantra er: Det skal lønne seg å jobbe.
Og blir du syk eller skadet og du ikke lengre er i stand til å stå i ditt arbeid, eller ikke har mulighet til å komme i lønnet arbeid, skal du kunne få en ytelse fra vår felles folketrygd som du skal kunne leve med og av.
I dag ligger minsteytelsen fra Nav under fattigdomsgrensen, som går ved cirka 280.000 kroner.
Heidi Nordby Lunde tar også til orde for «å gi en anstendig inntekt». Spørsmålet er hva hun legger i dette begrepet «anstendig inntekt»?
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 13. juni: «Arbeidslinjen er viktig for familien», tilsvar til Bollestad fra arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
- 12. juni: «Arbeidslinjen er ikke viktigere enn familien» av Olaug Bollestad, partileder i Kristelig Folkeparti.
- 8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.
- 5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
- 2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.
- 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.
- 30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.
Alvorlige konsekvenser av karensår
Mens Høyre satt i regjering, innførte de et helt nytt lovverk i kapittel 11 om Arbeidsavklaringspenger (AAP) i folketrygdloven.
Høyre-regjeringen innførte blant annet ett år med karens for syke mennesker, samtidig som de satte ned tiden man kunne motta AAP fra 4 til 3 år.
Dette resulterte i at alvorlig syke og arbeidsuføre mennesker ble kastet ut av den folketrygden vi alle er pliktige medlemmer av. Syke ble stående i ett år uten noen rettigheter på en ytelse fra folketrygden. Dette var oppskriften til Høyre-regjeringen for å få flere flere i arbeid og færre på trygd.
Denne politikken er oppskriften med et «samlebånd» ut av arbeidslivet, og over i uførhet og fattigdom.
Elisabeth Thoresen
Leder, AAP-aksjonen
Resultatet ble noe helt annet. Det ble færre i arbeid og en dobling av uføre under 30 år. Hvor mange titusener som havnet i karens og på utsiden av folketrygden, uten noen inntekt, har ikke Nav noen god oversikt over.
Nav førte ingen statistikk over konsekvensene av nytt lovverk. Vi mener denne nye loven fra 2018 har ødelagt liv og familier og ført utallige syke milevis langt unna et arbeidsliv. Vi vet også at syke har valgt livet bort når inntekten har stoppet.
Ser vi på de statistikkene Nav har, kan vi nå lese konsekvensene av Høyre-regjeringens politikk. Denne politikken er oppskriften med et «samlebånd» ut av arbeidslivet, og over i uførhet og fattigdom.
Praktiseringen av arbeidslinjen
Politikken avspeiler seg også i dagens lovverk, rundskriv og arbeidsrutiner hos Nav. Dette snakkes det for lite om når vi debatterer dagens praktiserende arbeidslinje.
Nav-ansatte kan med loven i hånd både «tvinge» syke AAP-mottakere ut i arbeidsrettet aktivitet, frata dem all inntekt ved å si «du følger ikke din aktivitetsplan», «du deltar ikke aktivt i å komme i arbeid», «du har ikke arbeid som mål», eller «du er ikke nok motivert». Begrunnelsene kan være så mange.
Alt dette representerer også dagens praktiserende arbeidslinje.
Elisabeth Thoresen
Leder, AAP-aksjonen
Mange opplever det også som om det helst ikke skal snakkes om sykdommen din, og at Nav-ansatte glatt ser bort fra legeerklæringer.
Alt dette representerer også dagens praktiserende arbeidslinje.
Ikke alt arbeid gir lønn
AAP er en helserelatert ytelse, men i lovverket er det ikke lagt vekt på sykdom eller skade. Det står ikke noe om resthelse, kun om (rest-)arbeidsevne. Det er arbeid som står i sentrum.
«Det skal lønne seg å jobb» er mantraet, men det stemmer heller ikke, når det i den andre enden kan bli trekk i trygd, barnetillegg og bostøtte.
Mennesket er arbeidende, men ikke alt arbeid gir en lønn.
Elisabeth Thoresen
Leder, AAP-aksjonen
Det er hva du tjener som gjelder, det er dette som gir deg uttelling, ikke hvor mange år du har stått i arbeid.
Mennesket er arbeidende, men ikke alt arbeid gir en lønn.
Flere kvinner har vært hjemmeværende husmødre. Det betyr ikke at de ikke har jobbet, de har bare ikke fått en pensjonsgivende lønn for det arbeidet de har utført i hjemmet.
Oppleves som straff
Det er heller ikke slik som Heidi Nordby Lunde skrev i en kommentar på Facebook:
«Dersom det ikke er mulig å avklare om en person er syk på tre års stønad, så er vedkommende antakeligvis ikke det. Dette er ikke systemfeil, det er ønsket politikk.»
Denne kommentaren til Lunde gjenspeiler så mye av politikken til Høyre. Det er altså en villet politikk at syke skal stå helt uten en inntektssikring i et helt år. Om ikke dette er en straff, så kan jeg fortelle at det virkelig oppleves som det.
Om ikke dette er en straff, så kan jeg fortelle at det virkelig oppleves som det.
Elisabeth Thoresen
Leder, AAP-aksjonen
Høyre bygger sin politikk på ideologi, og dette kan vi lese at de ønsker å gjøre mer av. Høyre vil også gjeninnføre året med karens. De vil fortsette denne brutale politikken med å frata syke mennesker all inntekt. Dette må aldri skje igjen. Denne arbeidslinjen med sitt lovverk må aldri gjeninnføres.
Syke har ett mål, og det er å bli friske. Hvor lang tid dette kan ta, og om det er mulig, kan ikke reguleres av et lovverk som gir deg en makstid på hvor lenge du kan få beholde en inntektssikring. Vårt helsevesen klarer heller ikke å levere innenfor den oppsatte tid. Køene er blitt for lange.
Ny politikk
Vi trenger en ny politikk som er bygd opp om kunnskapen og forskningen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring, som gir gode endringer i lovverket, i rundskrivene og i arbeidsrutinene til Nav:
- Gi syke og uføre en avbruddsfri inntektssikring etter folketrygdloven, som ligger over fattigdomsgrensen.
- La arbeidslinjen bli en velferdslinje som gir de som kan og vil jobbe en rettighet på et lønnet arbeid.
- Følg formålet til folketrygdloven, og gi oss tryggheten tilbake.