Debatt

Olaug Bollestad: Arbeidslinja er ikke viktigere enn familien

KrF ønsker å skape tid til det viktigste. Tid til barna eller de aldrende foreldrene dine. Kanskje bør samfunnet omstille seg. Fra denne arbeidslinjen, til familielinjen, skriver Olaug Bollestad, partileder i KrF.

Debatten om arbeidslinja er også et likestillingsspørsmål. For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling også om at arbeidslivet må tilpasses familielivet og ikke omvendt, skriver KrF-leder Olaug Bollestad i sitt bidrag til debattstafetten om arbeidslinja.
Debatten om arbeidslinja er også et likestillingsspørsmål. For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling også om at arbeidslivet må tilpasses familielivet og ikke omvendt, skriver KrF-leder Olaug Bollestad i sitt bidrag til debattstafetten om arbeidslinja.Foto: Astrid Waller/Altinget
Olaug Vervik Bollestad
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Skal livet legges opp etter familien eller arbeidsgiveren? Det er et spørsmål som fortsetter å være aktuelt, for år etter år kjenner nye foreldre på den kjente tidsklemma. Jeg mener det har stor verdi at familier får tid til hverandre. Derfor vil KrF legge til rette for at vi kan leve i litt forskjellige hastigheter. Den viktigste verdiskapningen vi kan legge til rette for i samfunnet, skjer når familier får tid til det viktigste, nemlig hverandre. Det er på tide å prioritere familielinjen. 

Skal vi bygge gode samfunn, starter mye med familiene.

Olaug Bollestad
Partileder i KrF

Familiene er det mest grunnleggende felleskapet vi har, uavhengig av hvordan våre familier er satt sammen. Betydningen av familien som trygg base er grunnleggende for opplevelsen av fellesskap. Det er i trygge fellesskap at vi kan utvikle oss som mennesker. Skal vi bygge gode samfunn, starter mye med familiene. Disse nære relasjonene er så viktige, særlig i møte med et stadig mer individualisert samfunn og en økende ensomhet. Familier er unike på hver sine vis, da bør familielivet også kunne leves på egne premisser.

Noen utfordringer er like for de fleste familier – tross ulik alder på barna. Herunder krysspresset knyttet til arbeid og familiehverdagen. Ingen av oss klarer å gi hundre prosent på alle arenaer i livet. Det vet vi. Samtidig ligger liksom forventningen til det likevel – uansett om vi har barn eller ikke.

Debattstafetten «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?»:

Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.

Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.

Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.

Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».

Andre innlegg i stafetten

12. juni: «Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre» av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). 

8. juni: «Arbeidslinjen sikrer ikke alt, men den sikrer verdighet for flest mulig» av Skjalg Stokke Hougen, rådgiver i Civita.

5. juni: «Vi får ikke flere arbeidstakere fremover. Så lederne må ta vare på folkene de allerede har» av Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.

2. juni: «Arbeidslinjen hjelper ikke mennesker tilbake til arbeid» av Honoratte Muhanzi, leder for Velferdsalliansen.

30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen, byråd for næring og eierskap i Oslo kommune.

30. mai: «Vi står alle på arbeidslinjens skuldre» av Henrik Asheim, stortingsrepresentant og 1. nestleder i Høyre.

26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.

26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.

22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).

22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).

15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.

11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.

8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.

4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.

Jobb som om du ikke har barn

«Work/life balance» har blitt et buzzord, og i høst gikk debatten om såkalt «silent quitting» på sosiale medier. Og det vil jeg bare si: alle trenger vi et liv utenom jobben. Foreldre skal virkelig ikke presses til å jobbe som om de ikke har barn, og samtidig måtte oppdra barn som om de ikke har jobb. Familiene må få bestemme selv hva som passer best for seg.

De aller fleste av oss vil si seg enig i at familien er viktigere enn jobben din. Hvorfor er det da sånn at det er jobben som veier tyngst?

Olaug Bollestad
Partileder i KrF

Jobb og familie kan fint kombineres, men det krever at arbeidslivet legger til rette for kombinasjonen. Tid til hverandre verdsettes ikke like høyt som arbeidstid, og det er langt på overtid å gjøre noe med. Familiene ønsker ikke rigide maler for antall permisjonsuker og utvidede skoledager, de ønsker tid til hverandre. KrF vil prioritere å gi familiene tid sammen, ikke mer overtid. 

De aller fleste av oss vil si seg enig i at familien er viktigere enn jobben din. Hvorfor er det da sånn at det er jobben som veier tyngst? Hvorfor skal likestillingstiltak og arbeidslinja trumfe familiene? De færreste av oss lever for å jobbe, tross alt. Vi jobber for å leve. Da kan ikke jobben trumfe alt. 

Les også

Et eksempel er de som velger å jobbe mindre. Eller som velger å være litt lenger hjemme med barna sine enn de ukene staten har fordelt til deg gjennom en rigid tredeling av foreldrepermisjonen. Det er nok av politiske stemmer som fordømmer dette valget fordi du da ikke bidrar med inntekt til staten. Men til dere vil jeg utfordre dere til å smake litt på den setningen og spørre hva som egentlig er det viktigste. Er det jobben, eller er det familien? Hvorfor skal alltid arbeidslinja trumfe alt? 

Jeg tror nemlig familiene selv tar de beste valgene, enten det er at mor går veldig raskt tilbake til jobb eller er hjemme noen ekstra måneder. Poenget er at det er de som vet dette best, ikke staten. Men staten bør legge til rette for denne valgfriheten.

Arbeidslivet må tilpasse seg familiene.

KrF ønsker å skape tid til det viktigste. Tid til barna eller de aldrende foreldrene dine. Kanskje bør samfunnet omstille seg. Fra denne arbeidslinjen, til familielinjen.

Hvorfor skal alltid arbeidslinja trumfe alt?

Olaug Bollestad
Partileder i KrF

Skape gode liv

Prioriteringen av familielinjen handler ikke bare om egne barn, men også om å være noens barn. Noen pårørende har måttet redusere sin jobbinnsats, og mange opplever å stå i en krevende «omsorgsspagat» mellom foreldre og egne barn. Realiteten for mange familier er at de tar et stort omsorgsansvar for sine nærmeste, og kjenner nok også på denne nye tidsklemma. 

Prioriteringen av familielinjen handler ikke bare om egne barn, men også om å være noens barn.

Olaug Bollestad
Partileder i KrF

Politikken kan ikke løse denne tidsklemma fullt ut, men vi kan legge bedre til rette.

Derfor ønsker KrF en pårørendestøtte – en kontantstøtte for pårørende til eldre med omsorgsbehov. Pårørendestøtte skal være en ordning hvor barn, barnebarn eller andre nære pårørende kan få økonomisk bidrag for å ta en større del av omsorgsoppgaven. Støtten vil gi større valgfrihet til familiens eldste og de pårørende.

Behov for en hverdagsfeminisme

Debatten om arbeidslinja er også et likestillingsspørsmål. For denne generasjons mødre og fedre handler likestilling også om at arbeidslivet må tilpasses familielivet, og ikke omvendt. Vi trenger en hverdagsfeminisme som gir familier valgfrihet, og arbeidsplasser som legger til rette for familieliv. Det moderne familielivet handler om å dele på omsorgsoppgavene og husarbeidet. En moderne likestillingspolitikk handler derfor om å legge til rette for nettopp dette. Det er det beste for familiene og for samfunnet. 

Arbeidslinja er faktisk ikke viktigere enn familien.

Olaug Bollestad
Partileder i KrF

Det skal ikke være opprørsk å prioritere tid med barna sine – det skal være den største selvfølge, for mødre, fedre og for arbeidsgivere. Derfor vil jeg bidra til å skape et samfunn med rom for ulike familier, og med tid til det viktigste. Arbeidslinja er faktisk ikke viktigere enn familien.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024