Henrik Asheim (H): Vi står alle på arbeidslinjens skuldre
Tenk at vi skulle komme dit at bærebjelken i velferdsstaten vår må forsvares. Jeg gjør det gjerne. Arbeidslinjen er avgjørende for at vi også i fremtiden skal kunne gi god eldreomsorg, gode helsetjenester og ha gode skoler landet over, skriver Henrik Asheim, stortingsrepresentant og nestleder i Høyre.
Henrik Asheim
1. nestleder og 2. parlamentariske nestleder i Høyre, stortingsrepresentant Akershus, medlem, Arbeids- og sosialkomiteenArbeidslinjen er under press. SV har vraket den, Arbeiderpartiet blir ikke enige med seg selv om hva de har gjort med den. Men felles for dem begge er at de har tillagt arbeidslinjen egenskaper den ikke har. SV-leder Kirsti Bergstø påstår at «arbeidslinjen forutsetter at det er noe i veien med viljen til å jobbe», mens Oslobyråd Rina Mariann Hansen fra Ap hevder «arbeidslinjen brukes for å holde folk i fattigdom».
De tar feil. Arbeidslinjen handler om at det er et mål for samfunnet at flest mulig er i arbeid og at det derfor også må lønne seg for den enkelte å stå i jobb. Da kan vi ikke ha et system som gjør at de som går fra ytelser til arbeid, skal måtte gå ned i inntekt. Selvsagt skal de som går fra ulike ytelser og til jobb også sitte igjen med mer.
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 30. mai: «Kan man pirke i arbeidslinja uten å oppgi målet om arbeid til alle?» av Rina Mariann Hansen (Ap), Oslos byråd for næring og eierskap.
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 26. mai: «Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje» av Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.
Incentiv til å jobbe
Når målet er at flest mulig skal stå i arbeid, er det egentlig ganske innlysende at det også må være incentiv til å jobbe så mye man klarer. Vi har ikke råd til å sløse med mennesker i et arbeidsmarked som skriker etter folk. Vi har ikke råd til at færre bidrar inn til statsbudsjettet, som betaler stadig mer til eldreomsorg og pensjon.
Vi har ikke råd til å sløse med mennesker i et arbeidsmarked som skriker etter folk.
Henrik Asheim
Stortingsrepresentant og 1. nestleder, Høyre
Vi kan mene at det skal lønne seg å jobbe, og samtidig sørge for at de som ikke kan jobbe, har skikkelige ytelser. Det handler om hvilke ytelser som øker. For der venstresiden vil øke ytelser generelt, og bruke de store pengene til å smøre tynt utover, vil Høyre gå målrettet inn og hjelpe de som trenger det mest.
I vårt alternative budsjett foreslo Høyre å øke barnetrygden med 3000 kroner per barn, ingen behovsprøving eller skattlegging. I tillegg foreslo vi å redusere inntektsskatten betydelig på de laveste inntektene, og vi foreslo en regel som sier at ingen skal betale mer enn fem prosent av inntekten sin i barnehageutgifter. Dette følger opp den politikken vi også førte i regjering.
Det er arbeidslinjen
Summen av disse tiltakene er at månedsbudsjettet blir litt lettere å håndtere, særlig for de som har forsørgeransvar, enn det venstresiden til slutt vedtok i statsbudsjettet. I tillegg reguleres nivået på trygd og pensjon i tråd med pris- og lønnsveksten hvert år, slik at nivået ikke skal bli lavere på grunn av økte priser.
Vi må gjøre mer for å spleise de ledige menneskene med de ledige jobbene.
Henrik Asheim
Stortingsrepresentant og 1. nestleder, Høyre
Vi har også konsekvent satt av mer penger til arbeidsmarkedstiltak, slik at flere kan få den hjelpen de trenger for å komme ut i jobb. Den største velferden vi kan gi den enkelte, er en jobb som bidrar til at de kan forsørge seg selv og sine med sin egen lønn, får brukt interessene sine og blir en del av et arbeidsfellesskap.
Arbeid er en rettighet vi som samfunn må gjøre mer for å innfri. Vi må gjøre mer for å spleise de ledige menneskene med de ledige jobbene. Og vi må sikre at de som kommer i jobb, ikke går ned i inntekt.
Det er arbeidslinjen. Og nå når den er under press, er det viktigere enn noen gang å stå opp for den.