Henrik Asheim (H): Vi står alle på arbeidslinjens skuldre

Arbeidslinjen er under press. SV har vraket den, Arbeiderpartiet blir ikke enige med seg selv om hva de har gjort med den. Men felles for dem begge er at de har tillagt arbeidslinjen egenskaper den ikke har. SV-leder Kirsti Bergstø påstår at «arbeidslinjen forutsetter at det er noe i veien med viljen til å jobbe», mens Oslobyråd Rina Mariann Hansen fra Ap hevder «arbeidslinjen brukes for å holde folk i fattigdom».

De tar feil. Arbeidslinjen handler om at det er et mål for samfunnet at flest mulig er i arbeid og at det derfor også må lønne seg for den enkelte å stå i jobb. Da kan vi ikke ha et system som gjør at de som går fra ytelser til arbeid, skal måtte gå ned i inntekt. Selvsagt skal de som går fra ulike ytelser og til jobb også sitte igjen med mer.

Incentiv til å jobbe

Når målet er at flest mulig skal stå i arbeid, er det egentlig ganske innlysende at det også må være incentiv til å jobbe så mye man klarer. Vi har ikke råd til å sløse med mennesker i et arbeidsmarked som skriker etter folk. Vi har ikke råd til at færre bidrar inn til statsbudsjettet, som betaler stadig mer til eldreomsorg og pensjon. 

Vi har ikke råd til å sløse med mennesker i et arbeidsmarked som skriker etter folk.

Henrik Asheim
Stortingsrepresentant og 1. nestleder, Høyre

Vi kan mene at det skal lønne seg å jobbe, og samtidig sørge for at de som ikke kan jobbe, har skikkelige ytelser. Det handler om hvilke ytelser som øker. For der venstresiden vil øke ytelser generelt, og bruke de store pengene til å smøre tynt utover, vil Høyre gå målrettet inn og hjelpe de som trenger det mest.

I vårt alternative budsjett foreslo Høyre å øke barnetrygden med 3000 kroner per barn, ingen behovsprøving eller skattlegging. I tillegg foreslo vi å redusere inntektsskatten betydelig på de laveste inntektene, og vi foreslo en regel som sier at ingen skal betale mer enn fem prosent av inntekten sin i barnehageutgifter. Dette følger opp den politikken vi også førte i regjering.