Kenneth Stien: Oppgrader til Arbeidslinjen 2.0 – en mer human arbeidslinje
Påminnelse til regjeringen: Arbeidslinjen må oppgraderes. Hva er nytt i neste versjon? Inkludering av de mest utsatte skal gå foran kutt i ytelser, skriver Kenneth Stien, direktør for Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel.
Kenneth Stien
Direktør, Arbeid og Inkludering, NHO Service og HandelDebatten omkring arbeidslinjen er i ferd med å henge seg opp. I det politiske ordskiftet kontres parolen «det skal lønne seg å jobbe» med parodien «det skal straffe seg å være syk». Selv om slike spissformuleringer kanskje kan egge til engasjement, fører de neppe til ny innsikt.
I Arbeid & Inkludering i NHO tillater vi oss nå å trykke på omstart-knappen i debatten. Arbeidslinjens fremtid fortjener å bli diskutert med faglighet – og ikke bare polemiske poenger.
Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.
Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.
Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.
Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».
Andre innlegg i stafetten
- 26. mai: «Er arbeid et onde eller et gode?» av Einar Øverbye, professor i statsvitenskap, OsloMet.
- 22. mai: «Et forsiktig håp er tent om en ny arbeidslinje» av Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant (R).
- 22. mai: «Velferdsstatens iboende dilemma» av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant (H).
- 15. mai: «Temperaturen rundt begrepet 'arbeidslinja' har økt» av Pål Behrens, advokat (H) og leder for Arbeidsliv i Finansforbundet.
- 11. mai: «Fra plikt til rett i arbeidslinja» av Forbundsleder Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad (leder av sosionomseksjonen) i Fellesorganisasjonen.
- 8. mai: «Arbeidslinjen handler om mer enn nivået på offentlige ytelser» av Andreas C. Halse, fagsjef i Tankesmien Agenda.
- 4. mai: «Vi er nødt til å gjøre porten til arbeidslivet vid og døren høy» av Nav-direktør Hans Christian Holte.
Pisk ikke de mest utsatte
Statsminister Jonas Gahr Støre var på Arbeiderpartiets landsmøte mer enn tydelig på at arbeidslinjen på ingen måte skal skrotes. Dette til tross for at arbeidslinjen fikk hard medfart fra Støres partikollega Rina Mariann Hansen tidligere i år.
Det er forsvinnende få som med vilje velger bort et aktivt liv i arbeid til fordel for et passivt liv i utenforskap.
Kenneth Stien
Direktør, Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel
Vi ser forsvaret for arbeidslinjen som et positivt signal. Det som nå blir viktig, er at regjeringen videreutvikler arbeidslinjen i en human retning. Hva legger vi i dette?
I human arbeidslinje er hovedprinsippet dette: Å hjelpe de mest utsatte med å komme i arbeid, er viktigere enn å bruke lave trygdeytelser til å motivere folk til å velge jobb fremfor trygd. Å avskrekke folk fra å leve på trygd ved å holde ytelsene på nivå med et eksistensminimum, kan kanskje fungere overfor mennesker som fritt kan bestemme hvilken retning livet deres skal ta. Men vår erfaring er denne: Det er forsvinnende få som med vilje velger bort et aktivt liv i arbeid til fordel for et passivt liv i utenforskap.
Vi har ikke råd til å ekskludere
Mange av de 210 000 menneskene med nedsatt arbeidsevne her i landet har så store helsemessige og sosiale utfordringer, at det ikke er et alternativ å bare «velge å jobbe». Dette er mennesker som sliter med psykiske helseproblemer, angst, lese- og skriveproblemer, sammensatte utfordringer og ofte manglende yrkeserfaring. Flere har avbrutt videregående skole.
Disse menneskene trenger bred og tverrfaglig støtte og arbeidsrettede tiltak for å kunne bli en del av arbeidslivet. For disse arbeidstakerne hjelper det ikke at arbeidsledigheten er lav og etterspørselen etter arbeidskraft er høy. De står uansett ikke fremst i køen når ledige jobber skal fylles. Men med synkende arbeidsinnvandring, færre arbeidstakere i yrkesaktiv alder og et økende behov for arbeidskraft i for eksempel i helsesektoren, er virkeligheten denne: Vi har ikke råd til ikke å gi alle en sjans til å bidra i arbeidslivet.
Fremtidens humane arbeidslinje må derfor være synonym med en inkluderende arbeidslinje. Fremtidens arbeidslinje må bestå av en politikk der arbeidsrettede tiltak og forsterket innsats overfor de som trenger det mest, er alfa og omega – et hovedvirkemiddel som skal forhindre de som kan få et fotfeste i arbeidslivet fra å bli uføretrygdet. Arbeid gir mening, mestring og tilhørighet – og har dokumenterte helsefremmende gevinster.
Gjenreis arbeidsevnevurderingen
Hvor skal vi så starte arbeidet med en mer human arbeidslinje?
Faglig sett er det helt klart mer å hente gjennom effektivisering og mer målretting av arbeidet både i Nav og blant leverandører av arbeidsrettede tiltak. En grunnforutsetning for å lykkes med en human arbeidslinje, er et Nav som er sterkt og kompetent på arbeidsinkluderingsområdet. Vi har vi tro på tillitsreformen i Nav, forutsatt at den medfører at Nav vil jobbe enda mer faglig og tettere på arbeidssøkerne, uten unødige tellekanter og overflødig byråkrati.
En grunnforutsetning for å lykkes med en human arbeidslinje, er et Nav som er sterkt og kompetent på arbeidsinkluderingsområdet.
Kenneth Stien
Direktør, Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel
I tillegg er det svært viktig at vi vektlegger inngangsbilletten for god arbeidsinkludering i større grad. Arbeidsevnevurderingen må komme til heder og verdighet igjen. Mye tyder på at arbeidsevnevurderingen fremdeles ikke er god nok, og det foreligger rapport etter rapport som dokumenterer dette.
Vi mener det vil være utslagsgivende å overføre mye av kompetansen i Nav til arbeidsevnevurderingene. Gode arbeidsevnevurderinger bidrar til at man umiddelbart treffer med riktige arbeidsmarkedstiltak overfor den enkelte bruker. Dette betyr igjen økt kvalitet og bedre forutsetninger for at den enkelte lykkes i tiltaket. I tillegg bidrar treffsikre arbeidsevnevurderinger til økt effektivitet og kostnadsbesparelser fordi man treffer med riktig «behandling» til riktig tid.
Ventetiden er fienden
For det er i dag alt for lange køer og lang ventetid før man kommer i gang med arbeidsrettede tiltak. Denne ventetiden er i seg selv sykdomsfremmende og arbeidsekskluderende. Særlig for unge under tretti år må ventetiden ned til et minimum. Mange steder er det opp til ett års ventetid for å få en tiltaksplass i tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT).
Ventetiden er i seg selv sykdomsfremmende og arbeidsekskluderende.
Kenneth Stien
Direktør, Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel
Arbeidsforberedende trening har blitt et ungdomstiltak. Den typiske deltakeren i dette tiltaket er i tjue- eller trettiårene, nær 40 prosent er under 30 år. Hvis vi lykkes med å få flere fra denne gruppen i arbeid, som potensielt har mange år foran seg i arbeidslivet, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten være svært høy. I tillegg gir vi fremtidshåp og muligheter tilbake til de som allerede har levd lenge i utenforskap. Dette er mennesker som dessverre blir mer og mer marginaliserte for hver måned som går.
Langtidsoppfølging og kompetanseheving er avgjørende
Inkluderingsvillige arbeidsgivere og et stadig mer kompetent tiltaksapparat bestående av Nav og tiltaksbedriftene, har ført til stadig høyere overgang til jobb. Det opplevde vi i arbeidsinkluderingsbransjen til fulle under pandemien.
Forskning tyder likevel på at flere ikke beholder tilknytningen til arbeidslivet etter en tid i arbeid. Dette utfordrer den enkeltes sjanser for varig fotfeste i arbeidslivet og dermed også samfunnsøkonomien på lengre sikt, med unødvendig nye uføretrygdede og flere på såkalt passive ytelser. Vi mener derfor at det må iverksettes avtrappende oppfølging av den enkelte fra Nav og tiltaksarrangørene i inntil to år etter endt arbeidsinkludering. Kostnadene til dette vil være mikroskopiske sammenliknet med hva man får igjen ved å øke den varige tilknytningen til arbeidsmarkedet.
En human arbeidslinje handler om å investere i de menneskene som med tidlig innsats og tverrfaglig støtte kan greie å kjempe seg ut av utenforskap og inn i arbeidslivet.
Kenneth Stien
Direktør, Arbeid & Inkludering, NHO Service og Handel
I tillegg mener vi at det bør iverksettes kombinasjonsløsninger med arbeidstrening og utdanning i arbeidsinkluderingsløp i langt større utstrekning enn i dag. Etter- og videreutdanning bør ikke bare være et tilbud for personer i jobb, men også personer med nedsatt arbeidsevne utenfor arbeidslivet i tiltaksperioden. Å ha formell kompetanse er i ferd med å bli en forutsetning for å beholde en plass i dagens arbeidsliv.
En human arbeidslinje handler om å investere i de menneskene som med tidlig innsats og tverrfaglig støtte kan greie å kjempe seg ut av utenforskap og inn i arbeidslivet. Som samfunn har vi ikke råd til å gå glipp av all den verdien de har å tilby oss.