Debatt

Arbeidsministeren svarer Bollestad (KrF): Arbeidslinjen er viktig for familien

KrF-leder Olaug Bollestad argumenterte for en overgang fra arbeidslinjen til familielinjen i sitt innlegg i Altingets debattstafett Har arbeidslinja blitt et skjellsord? I dette tilsvaret argumenterer arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) for at arbeidslinjen har en avgjørende betydning for familien.

Det skal være fullt mulig å kombinere arbeid og familie også i fremtiden. For arbeid er bra for den enkelte, nødvendig for velferdssamfunnet og viktig for familien, skriver arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i et tilsvar til Olaug Bollestads (KrF) debattinnlegg «Arbeidslinja er ikke viktigere enn familien».
Det skal være fullt mulig å kombinere arbeid og familie også i fremtiden. For arbeid er bra for den enkelte, nødvendig for velferdssamfunnet og viktig for familien, skriver arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i et tilsvar til Olaug Bollestads (KrF) debattinnlegg «Arbeidslinja er ikke viktigere enn familien».Foto: Astrid Waller/Altinget
Marte Mjøs Persen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Olaug Bollestad har rett i at arbeidslinjen ikke er viktigere enn familien. Men arbeidslinjen er viktig for familier. Faktisk er den helt avgjørende. Det er gjennom arbeidslinjen vi finansierer velferdsordninger som sørger for like muligheter for alle familier.  

Kampen mot Forskjells-Norge er en kamp for å bevare vår samfunnsmodell. Trygghet og rettferdig fordeling er det viktigste for Arbeiderpartiet. Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier. Velferdstjenester som barnehage og SFO skal være billigere for alle. De med store formuer og inntekter skal bidra mer til fellesskapet.

Ja takk, begge deler

Arbeiderpartiet har i flere tiår vært pådriver for at det skal kunne gå an å kombinere jobb og familie. 

Det skal være fullt mulig å kombinere arbeid og familie også i fremtiden.

Marte Mjøs Persen
Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

I 1977 innførte Norge betalt fødselspermisjon for alle kvinner i lønnet arbeid. I 1978 ble den gjort til en foreldrepermisjon, og det ble åpnet for at far kunne ta ut deler av permisjonen. Samme år ble rett til permisjon ved barns sykdom en lovfestet rett. Senere fulgte Stoltenberg-regjeringen opp med full barnehagedekning.

Denne regjeringen har innført gratis kjernetid i SFO og lavere makspris i barnehage.

Debattstafetten «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?»:

Altinget Arbeidsliv ønsker å ta tak i relevante spørsmål som rører seg på den politiske agendaen. Vi vil skape en plattform for en faktabasert, saklig og interessant debatt der ulike stemmer kommer til orde og bringer samtalen videre.

Allerede i begynnelsen av 1990-årene lanserte regjeringen begrepet «arbeidslinja», hvor tanken var at alle i yrkesaktiv alder som kan arbeide, har en plikt til å gjøre det, mens trygder er forbeholdt dem som ikke kan arbeide. Kort oppsummert; det skal lønne seg å arbeide fremfor å leve av offentlige ytelser.

Det skapte debatt da Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) gikk ut i media og mente at arbeidslinja i sosialpolitikken er utdatert.

Vi i Altinget Arbeidsliv har derfor invitert inn sentrale stemmer fra det politiske miljøet, organisasjoner, akademia og næringslivet for å belyse spørsmålet «Har arbeidslinja blitt et skjellsord?».

Andre innlegg i stafetten

Like muligheter for alle

Fremveksten av barnehager styrket yrkesdeltakelsen, særlig for kvinner. Barnehage er med andre ord et godt eksempel på universelle velferdsordninger som bidrar til å løfte folk ut av fattigdom. To inntekter gir mer penger på konto enn en.   

Selv om forskjellene i Norge er mindre enn i andre land, ser vi likevel at vi er del av en internasjonal trend med økende økonomisk ulikhet. Det tar vi på alvor og det er derfor det er så viktig at arbeidslinjen er bred. For vi må ha tiltak på en rekke politikkområder for å treffe de mange ulike familiene Norge består av. 

For familiebakgrunn har betydning for hvilke økonomiske levekår barn og unge oppnår som voksne. Barn av foreldre med lav utdanning, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet gjør det oftere dårlig på skolen, har dårligere helse og svakere tilknytning til arbeidslivet.

Arbeid er bra for den enkelte, nødvendig for velferdssamfunnet og viktig for familien.

Marte Mjøs Persen
Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

Derfor jobber regjeringen aktivt og bredt med å redusere forskjeller. Vi må, gjennom et sosialt utjevnende utdanningsløp, hindre at barn arver levekårsutfordringer. Vi må sørge for at de som kan og vil kommer seg i arbeid. Og vi må sørge for at vanlige mennesker har trygge jobber, med en lønn de kan leve av.

Det skal være fullt mulig å kombinere arbeid og familie også i fremtiden. Da er det viktig at arbeidsgivere legger til rette for at det skal være mulig å ha en jobb samtidig som du har en familie du må ta deg av. Her har regjeringen også et ansvar for å legge til rette for et ryddig og godt arbeidsliv. For arbeid er bra for den enkelte, nødvendig for velferdssamfunnet og viktig for familien.

Omtalte personer

Olaug Vervik Bollestad

Partileder (KrF), stortingsrepresentant for Rogaland, medlem, helse- og omsorgskomiteen, medlem, Stortingets valgkomité
Sykepleierutdanning (Høgskolen i Stavanger 1999)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00