Arbeidsministeren: Velferdsstaten og arbeidslinjen trenger hverandre

Styrker verktøykassen

Som arbeidsminister er et viktig mantra for meg at alle som har behov for hjelp av Nav, må ta kontakt med Nav. Det er fordi vi vet at det kan være knyttet stigma og fordommer rundt det å være i kontakt med Nav. Sannheten er at de aller fleste av oss én eller flere ganger i løpet av livet er i kontakt med Nav.

I tillegg til å kunne innvilge ytelser til livsopphold, har nemlig Nav en stor verktøykasse for å hjelpe folk i jobb. Det som under samlebetegnelsen kalles arbeidsmarkedstiltak, kan for eksempel bestå av hjelp til å ta et kurs, et sertifikat eller et fag. Men det kan også være lønnstilskudd til bedrifter eller annen tilrettelegging for å få flere i arbeid. 

Sannheten er at de aller fleste av oss én eller flere ganger i løpet av livet er i kontakt med Nav.

Marte Mjøs Persen
Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

I revidert nasjonalbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til disse arbeidsmarkedstiltakene med 250 millioner kroner, slik at enda flere skal få den oppfølgingen og hjelpen de trenger.

Regjeringen ønsker også å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. Det er en betydelig gruppe unge med helsemessige utfordringer som til tross for arbeidsrettet oppfølging, ikke klarer å konkurrere i det ordinære arbeidsmarkedet. Gevinstene er store dersom de likevel kan bidra i produktivt arbeid med arbeidsevnen de har. Vi har derfor foreslått et tidsavgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år, som ellers ville fått 100 prosent uføretrygd.

Gjør din plikt, krev din rett

Alt dette er tiltak som underbygger og bredder ut arbeidslinjen ytterligere. Samtidig er det viktig å understreke hva arbeidslinjen ikke er. Den betyr selvfølgelig ikke at alle, uansett helseutfordringer eller alder, skal i jobb. Den er heller ikke en pekefinger til dem som ikke kan jobbe. Uføretrygden skal gi en varig inntektssikring. Det gir den enkelte verdighet og trygghet. De som mottar uføretrygd, skal gjøre det med god samvittighet. De som ikke kan eller greier å få seg en jobb, skal ha et økonomisk sikkerhetsnett som gjør at de kan leve verdige liv. 

Når flere kommer i jobb, gir det oss mulighet til å bygge velferdsstatens sikkerhetsnett enda sterkere.

Marte Mjøs Persen
Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

For regjeringen er trygghet og rettferdig fordeling viktig. Derfor har vi også tatt grep for å prioritere de som rammes hardest av inflasjonen, som minstepensjonister, barnefamilier og de med de laveste ytelsene. Norge var også først ut i Europas med en omfattende strømstøtteordning, som har redusert regningene for folk siden desember 2021. Samtidig har vi innført gratis SFO og lavere makspris i barnehagen, som også skal bidra til lavere utgifter og at flere kan jobbe.

Arbeid gir felleskap

For veldig mange av oss er arbeid nøkkelen til et liv som gir selvstendighet, sosialt fellesskap og mestringsfølelse. Da må vi også sørge for at arbeidslivet som møter oss er trygt, organisert og skikkelig. Derfor mener jeg at arbeidspolitikken i stort, hvor regjeringen flytter makt til arbeidstakerne, også er en styrking av arbeidslinjen.

For oss hører velferdsstaten og arbeidslinjen sammen. De understøtter hverandre.

Marte Mjøs Persen
Arbeids- og inkluderingsminister (Ap)

Arbeidslinjen og sikkerhetsnettet

Arbeid er viktig for den enkelte, men også for samfunnet. Vi har brede fellesfinansierte tjenester og et godt sosialt sikkerhetsnett. Det skal vi fortsette med, men velferdsstaten Norge er ikke bærekraftig hvis for mange blir stående utenfor arbeidslivet. Det er folk i arbeid som finansierer velferdsstaten. Når flere kommer i jobb, gir det oss mulighet til å bygge velferdsstatens sikkerhetsnett enda sterkere. For oss hører velferdsstaten og arbeidslinjen sammen. De understøtter hverandre.