Birgitte Ringstad Vartdal: Norge har et unikt utgangspunkt for framtidens energibehov

Verden er inne i en storstilt energiomstilling. Ifølge IEA vil verdens kraftforbruk vokse med rundt 2.500 TWh de neste tre årene. Veksten vil heldigvis i hovedsak dekkes av fornybar energi, og noe kjernekraft. 

Denne trenden, som tidligere var drevet av klimapolitikk og fallende kostnader på fornybar energi, ble forsterket da Russlands invasjon av Ukraina satte energisikkerhet høyere på agendaen. Samtidig må utbyggingen av fornybar energi akselerere ytterligere om verden skal lykkes med å holde global oppvarming under to grader og ned mot 1,5 grader.

Disse globale trendene finner vi også igjen i Norge. Takket være vannkraften har vi en kraftforsyning som er nesten 100 prosent fornybar, men ser vi på energibruken som helhet er det bare om lag halvparten som kommer fra fornybar energi. Energiomstillingen vil føre til lavere etterspørsel etter fossil energi, og også for Norge vil det over tid være behov for å utvikle nye næringsveier. Til det trengs det mer grønn kraft.

Samspill mellom vann- og vindkraft gir godt utgangspunkt

Økt etterspørsel gjør at vi trenger å produsere mer energi. Og vi må ha mer effekt, altså strøm når vi trenger det. Med vannkraften og gode vindressurser både på land og til havs har Norge et unikt godt utgangspunkt for å svare på denne utfordringen. Vi har i dag 87 TWh lagringskapasitet fordelt på 900 vannmagasiner regulert for kraftproduksjon. Noen er små magasiner som bare kan lagre vann i noen dager, mens andre er store og kan lagre vann over år. 

Gjennom utbygging av havvind og vind på land kan vi møte fremtidens energibehov. Vannkraften kan oppgraderes for å få mer effekt. Dette innebærer ikke at kraftverkene produserer mer, men at de kan produsere mer når behovet er aller størst. Ved at vind og sol dekker en større del av produksjonen i enkelte perioder, får vi mulighet til å spare mer vann til perioder hvor behovet er større. Slik kan Norge også dekke økt forbruk på de dagene hvor det allerede er stramt, og det ikke blåser. 

All utbygging av kraft har en kostnad, både i penger og natur. Derfor er det viktig at vi bruker den kraften vi har, mest mulig effektivt.

Birgitte Ringstad Vartdal
Konserndirektør for Norden, Statkraft

Potensialet for effektoppgraderinger er betydelig. Hvis vi kun ser på kraftverk som har utløp rett i sjø eller hav, for å unngå at endret kjøremønster påvirker liv i elver, indikerer Statkrafts analyser at den norske vannkraften har et teknisk potensial på rundt 10.000–15.000 MW økt effekt. Dette tilsvarer en 30–50 prosent økning i installert effekt fra fleksibel vannkraft.  

Det er også et betydelig potensial for å installere pumper som kan pumpe opp vann i høyereliggende magasiner i perioder med lave priser, og dermed lagre vannet til perioder med større behov og høyere priser.

De viktige energipolitiske valgene må tas nå

Det tar lang tid å planlegge og bygge ut kraft. Dette gjelder også utbygging av nett som er nødvendig for å håndtere økt kraftforbruk. Det betyr at de energipolitiske valgene vi tar i dag vil ha stor betydning for det klimapolitiske handlingsrommet i 2030, og muligheten til å etablere ny industri på starten av neste tiår.

På lengre sikt vil havvind kunne spille en stadig større rolle i det norske kraftsystemet. Regjeringen har satt et mål om å tildele 30 GW havvind innen 2040, noe som vil gi en produksjon som nesten tilsvarer Norges kraftforbruk i dag. Kostnaden for havvind er fallende, men både behovet for ytterligere kostnadsfall og treghet i planlegging og utbygging, gjør at det trolig først er utpå 2030-tallet vi kan få virkelig store mengder energi fra havvind. 

Det finnes ikke ett enkelt svar på hvordan vi skal møte fremtidens energibehov. Det avhenger av en rekke politiske valg, og teknologisk og økonomisk utvikling.

Birgitte Ringstad Vartdal
Konserndirektør for Norden, Statkraft

Vindkraft på land kan bygges ut relativt raskt, og er teknologien med klart lavest kostnader. Dermed blir vindkraft på land nøkkelen til økt kraftoverskudd på mellomlang sikt, og viktig for å legge til rette for industriutvikling i Norge. Men vindkraften har mange steder møtt stor lokal motstand, og det blir avgjørende å sikre god forankring og involvering i lokalsamfunnene hvor det skal bygges.

Solkraft, både på tak og i solparker, vil også kunne gi et bidrag til kraftbalansen. Fallende kostnader gjør det svært billig å bygge ut, men solkraften produserer relativt lite på vinteren når behovet er størst. Paradoksalt nok kan klimaendringene bidra til å gjøre sol mer lønnsomt, ettersom vi i Sør-Norge oftere vil få tørre og varme somre, med lite tilsig av vann. Da kan solenergi bidra til at vi kan spare mer på vannet.

Også energieffektivisering vil gi betydelige energibidrag. Isolering av bygg kan i tillegg bidra til å redusere effektbehovet, ved at forbruket blir noe lavere enn det ellers ville vært. Det samme kan økt forbrukerfleksibilitet, både fra industri og husholdninger. All utbygging av kraft har en kostnad, både i penger og natur. Derfor er det viktig at vi bruker den kraften vi har, mest mulig effektivt. Jeg tror også energieffektivisering blir viktig for å sikre legitimiteten til utbygging av ny kraft.

Det er også andre energikilder som kan bli viktige. Fjernvarme kan frigjøre kraft i kalde vintermåneder og dermed redusere behov for utbygging. Småkraft kan også gi mer energi.

Det er samspillet som betyr noe

Norge har et unikt utgangspunkt for å videreutvikle kraftsystemet vårt, med god tilgang til både fleksibilitet og energi. Men det finnes ikke ett enkelt svar på hvordan vi skal møte fremtidens energibehov. Det avhenger av en rekke politiske valg, og teknologisk og økonomisk utvikling. Ikke minst avhenger det av hvordan samspillet mellom disse drivkreftene blir. 

Vi vet at det vil være behov for mer fornybar kraft, og at denne kraften skal tas i bruk for å kutte utslipp i andre sektorer – enten i form av elektrifisering, eller indirekte, for eksempel som grønt hydrogen. Det er også en rekke industrielle aktører som ønsker å etablere seg i Norge, men som vil trenge kraft. 

Skal jeg gi noen råd til politikerne, er det at vi trenger gode mekanismer for å gjøre disse avveiningene.

Birgitte Ringstad Vartdal
Konserndirektør for Norden, Statkraft

Vi vet også at vi fremover må ta bedre vare på naturen og det biologiske mangfoldet. Det vil stille krav til både hvor og hvordan vi bygger ut.

Det er i skjæringspunktet mellom disse hensynene at fremtidens kraftsystem utvikles. Dersom vi ikke legger til rette for mer utbygging, vil prisene øke. Det vil gjøre det mindre attraktivt å etablere ny industri. Et kraftunderskudd vil ikke ta form av mangel på strøm i stikkontaktene, men av mindre aktivitet på norske industristeder.

Dette er krevende avveininger, og skal jeg gi noen råd til politikerne, er det at vi trenger gode mekanismer for å gjøre disse avveiningene. Da trengs det tydelige politiske valg. Det innebærer gode, åpne og effektive konsesjonsprosesser. Det bør gjøres tiltak for å redusere konsesjonsbehandlingstiden, slik at det går raskere å få ny kraft på nettet. Det innebærer også at vi som nasjon har en god oversikt over hvor det er betydelige naturverdier, og tar vare på disse verdiene. Da vet vi også hvor det er mulig å bygge ut. 

Ved å se på helheten i system kan vi minimere kostnaden ved å møte kraftbehovet, både i kroner og øre og i form av nedbygging av natur.

Birgitte Ringstad Vartdal
Konserndirektør for Norden, Statkraft

I tillegg er det viktig med en langsiktig og stabil politikk. Ingen er tjent med en massiv og rask utbygging som fører til stor folkelig motstand og deretter full stopp, for så å gå mot kraftunderskudd og ny rask utbygging.

Ikke minst må vi sikre effektiv ressursbruk. For å lykkes med dette trenger vi et velfungerende kraftmarked. For et væravhengig system som det norske er det viktig med kraftutveksling, slik at vi kan importere når vi har underskudd og eksportere når vi har overskudd.

I tillegg er det viktig at vi ikke ser på hver enkelt fornybarteknologi for seg selv, men på hvordan den bidrar til helheten i systemet. Sikrer den strøm når behovet er størst? Bidrar den til mindre eller mer behov for nett? Hva er belastningen på naturen? Ved å se på helheten i system kan vi minimere kostnaden ved å møte kraftbehovet, både i kroner og øre og i form av nedbygging av natur.