Debatt

Jensen og Stiesdal: Fem, ni, én – slik blir Norden 100 prosent energigrønt

Ni teknologier er de viktigste byggesteinene i et bærekraftig energisystem. De kan gi de fem nordiske landene all den energien vi trenger. Men det krever et styrket politisk samarbeid i Norden, skriver administrerende direktør for Green Power Denmark, Kristian Jensen og grunnleggeren av klimateknologiselskapet Stiesdal, Henrik Stiesdal.

Kristian Jensen
Henrik Stiesdal
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Overskriften i Altinget, som åpner den tematiske debatten om fremtidens energisystemer i Skandinavia, stiller spørsmålet: "Venner eller fiender".

Nordisk debattstafett:

Fremtidens energisystemer i Skandinavia: Venner eller fiender?

Midt i energikriser og det grønne skiftet står Danmark, Norge og Sverige alle overfor store utfordringer på energi- og forsyningsområdet.
Kan et styrket samarbeid i regionen være veien videre, eller er landene best tjent med å se til seg selv? Altinget inviterer til temadebatt om dette på tvers av hele Skandinavia.

Les mer om debatten og bidragsyterne her.

Om debattstafetter:

I Altingets debattstafetter deltar en rekke aktører som skriver debattinnlegg om aktuelle temaer.

Innholdet i debattinnleggene står for skribentenes regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Debattinnlegg kan sendes til debattredaktør i danske Altinget, Caroline Boas

Dette spørsmålet kan lett besvares – de skandinaviske landene er, og må fortsatt være, venner av et fruktbart samarbeid innen energi og forsyning. Men skal vi flytte energisamarbeidet opp i en ny liga og skape et integrert energisystem som kan levere billig, grønn og sikker energi til Norden og Europa, så må vi tørre å tenke nytt. Derfor vil vi starte med å utfordre hele premisset for denne serien av debatter. Vi må satse på det nordiske energisamarbeidet og ikke «bare» skandinavisk.

Tenk nordisk, tenk grønt

De nordiske landene er forbilder for resten av verden. Gang på gang kjemper de nordiske bror- og søsterlandene om førsteplassen i alle de internasjonale sammenligningene man ønsker å være på toppen av: demokrati, fravær av korrupsjon og tilstedeværelse av tilfredshet og lykke. Listen over verdens lykkeligste land er nettopp oppdatert, og bildet er som vanlig: Alle de fem nordiske landene er blant de syv beste – Danmark er på andreplass, og finnene er igjen på førsteplass, for sjette år på rad. Mye kunne vært gjort bedre, men nivået er høyt.

Vi mener at de nordiske landene bør sette seg et felles mål om å bli rollemodeller for resten av verden i samarbeid om utvikling, industrialisering og implementering av det nye, fossilfrie energisystemet. De nordiske landene har hver sin kjernekompetanse, og sammen har vi alle forutsetninger for å vise at du kan dekke hele ditt energibehov året rundt basert på fornybare energikilder.

Les også

Norden har allerede vist vei 

Vi skylder fremtidsrettede kraftselskaper og systemoperatører å etablere de sterke kabelforbindelsene mellom landene, som i mer enn 50 år har gjort handel i kraftmarkedet mulig. I mer enn 25 år har denne handelen vært systematisert på den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Mange land sør for grensen har etter hvert sluttet seg til Nord Pool, og de skandinaviske landene har dermed vært en modell for kraftmarkedet i hele Nord- og Sentral-Europa. 

Ikke verst for et land med 0,1 prosent av verdens befolkning, som baner vei for 3,3 prosent globale utslippsreduksjoner.

De skandinaviske landene er også i forkant av individuelle fornybare energiteknologier. Norge og Sverige har vært ledende på vannkraft i mer enn 100 år, og har henholdsvis første- og andreplass i vannkraftens andel av kraftforsyningen i Europa. På samme måte har Danmark de siste 40 årene vært ledende innen vindkraft og har verdens største andel vindkraft i strømforsyningen.

Vindkraft er i det store og hele et godt eksempel på hvordan små land kan ha global betydning i det grønne skiftet. Vindkraft står for om lag 7 prosent av den totale globale kraftproduksjonen. Vi anslår at vind reduserer de globale fossile utslippene med om lag 3,3 prosent.

Leveranser fra danske vindselskaper står for omtrent 25 prosent av den globale kapasiteten, de resterende 75 prosentene er alle basert på de danske konseptene. På avstand kan de ikke skilles fra hverandre. I utgangspunktet er de alle danske.

Ikke verst for et land med 0,1 prosent av verdens befolkning, som baner vei for 3,3 prosent globale utslippsreduksjoner.

Her er byggesteinene i fremtidens energisystem

Enkeltteknologier som vindkraft er nødvendig, men er ikke tilstrekkelig alene og i seg selv til å gi oss den energi- og forsyningssikkerheten vi trenger. Det samme gjelder alle bærekraftige og fornybare energiteknologier. Vi kan ikke legge alle eggene i en kurv. For å skape et virkelig robust og bærekraftig, fossilfritt energisystem trenger vi flere andre teknologier. Vi trenger en grønn og internasjonal energimiks.

Den gode nyheten er at vi allerede har alle teknologiene vi trenger. Vi trenger bare å kombinere dem på en effektiv måte.

Oppstrøm, midtstrøm og nedstrøm

Aktivitetene innen oljevirksomheten deles vanligvis inn i tre hovedkomponenter:

  1. Oppstrøm, eller upstream på engelsk, brukes om utvinnings- og produksjonssiden av oljeindustrien (olje- og gassproduksjon).
  2. Midtstrøm, eller midstream på engelsk, betegner prosessering, lagring, frakt og liknende av ikke-raffinert petroleum
  3. Nedstrøm, på engelsk downstream, betegner det siste leddet: oljeraffineri, petrokjemiske fabrikker, distribusjon, forsyning, markedsføring og salg av ferdige produkter.

Ofte deles oljevirksomheten bare inn i opp- og nedstrømsaktiviteter, og da inkluderes midstrøm i nedstrømsaktiviteten. Nedstrømsaktivitetene berører forbrukerne gjennom tusenvis av petroleumsprodukter, for eksempel bensin, diesel, flybensin, petroleum og tyngre oljer for oppvarming, asfalt, smøremidler, syntetisk gummi, plast, gjødsel, frysevæske, insektmidler, farmaseutiske midler, naturgass og propan.

Et moderne energisystem kan baseres på fire ressurser – vind, vann, sol og biomasse.

Vi trenger fem oppstrøms konverteringsteknologier – vindkraft, vannkraft, solceller, biogass og pyrolyse.

Vi trenger en midtstrømsteknologi - energilagring, som i virkeligheten vil være en kombinasjon av forskjellige lagringsteknologier.

Og vi trenger tre nedstrømsteknologier for å viderebehandle produktene fra oppstrømsteknologier. De tre teknologiene er hydrogen, ammoniakk og metanol.

Vi kan kombinere byggeklossene på mange forskjellige måter. I en del av systemet kan vi fokusere på maksimal kraftproduksjon og legge til lagring for å dekke perioder uten vind eller sol. Andre steder kan vi lage frittstående vind- og solsystemer uten nettilknytning som produserer hydrogen og ammoniakk, slik at vi får bærbar fornybar energi som både kan transporteres og drive tungtransporten til sjøs, på land og i luften.

Vi kan også lage mange andre kombinasjoner avhengig av hva vi trenger. Poenget er at vi ikke trenger å finne opp nye løsninger. I stedet bør vi fokusere på standardisering, industrialisering og etablering av masseproduksjon, slik vi allerede har gjort med vindkraft og solceller.

Vår visjon er at vi i de skandinaviske landene gjør nettopp det – handler sammen og bygger det nye, fossilfrie energisystemet. La oss gjenta suksessen til vindkraft, ikke «bare» med vindkraftens 3,3 prosent reduksjon i utslippene i sikte, men med 33 prosent eller enda mer.

La oss gjøre det igjen, ikke som ett land, men ved å handle i det nordiske fellesskapet.

Sett politisk handling bak ord

Nordisk ministerråd har nylig publisert en stor rapport om det nordiske energitrilemmaet. Uten å gå nærmere inn på selve rapporten, konstaterer vi at flere av konklusjonene setter fingeren på behovet for styrket nordisk energisamarbeid, felles planer for utbygging av lagringsinfrastruktur, styrket og bedre koordinert utbygging av strømnettet og felles nordiske posisjoner i forhold til EUs satsing på energiområdet. Dette er positive og nødvendige skritt. Men vi vil gjerne gå videre.

Derfor foreslår vi at de nordiske ministrene i Nordisk ministerråd for bærekraftig vekst, som inkluderer klima-, energi-, forsynings- og næringsministre, innkaller til et nordiskenergitoppmøte. Formålet med toppmøtet vil være å kickstarte arbeidet med en genuin og helhetlig nordisk energiarbeidsplan som kan gjøre gode ambisjoner om til handling.

Vi har teknologiene, energisystemene våre er allerede koblet sammen, og vi vet at vi kan jobbe sammen. Men vi trenger fortsatt klare, felles nordiske politiske mål som kan knytte de nordiske landenes energisystemer enda tettere sammen og sikre bærekraftig, billig og sikker energiforsyning. Derfor, kjære ministre, vis oss og vis verden at Norden har løsningene. La oss gjøre Norden til verdens første 100 % fornybare energiregion. Hvis du sikrer rammene, er den grønne energibransjen mer enn klar til å levere innholdet.

Les også

--

Dette innlegget er opprinnelig skrevet på dansk, og er oversatt av Oscar Solvang Bergersen


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00