Debatt

Jannicke Bruvik: Fastlegekrise eller pasientkrise?

Vi bør snakke mer om pasientkrisen og risikoen mange av oss lever med fordi fastlegeordningen ikke fungerer lenger, skriver nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud i Helsedirektoratet, Jannicke Bruvik.

Det burde være enda større nysgjerrighet på hva pasientene sier at ikke funker, og hvilke konsekvenser det har. Lytt til dem det egentlig handler om, og ta vare på det som virker, skriver nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud i Helsedirektoratet, Jannicke Bruvik.
Det burde være enda større nysgjerrighet på hva pasientene sier at ikke funker, og hvilke konsekvenser det har. Lytt til dem det egentlig handler om, og ta vare på det som virker, skriver nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud i Helsedirektoratet, Jannicke Bruvik.
Jannicke Bruvik
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Pasienter i hele landet forteller om dette til Pasient- og brukerombudet hver eneste dag. Av nesten 17 000 henvendelser som kom til oss i 2021, handlet 20 prosent av dem om fastlegeordningen. Selv om 2021 var rekordår i antall henvendelser noensinne, ligger vi an til ny rekord allerede for 2022. 

En nitrist historisk gjennomgang av våre erfaringer viser at ombudet allerede i 2012 fikk en økning i antall henvendelser fra pasienter som klaget på fastlegeordningen. Siden da har vår bekymring økt i takt med utviklingen, som kun har gått i feil retning. Liten kapasitet i fastlegeordningen er en realitet i mange kommuner, også i flere av landets største. Det har gått fra å være et problem i distriktet til å også bli et storbyproblem. Det har gått fra å være et problem i primærhelsetjenesten, til nå å påvirke spesialisthelsetjenesten i stor grad. 

At de fleste får god behandling er ingen trøst for de som får mangelfulle tjenester.

Jannicke Bruvik
Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Helsedirektoratet


For store ulikheter

I et land med et sentralt mål om likeverdige helsetjenester og lik tilgang til tjenester av god kvalitet, uavhengig av bosted, kan fastlegeordningen sees på som en suksess. Innbyggerundersøkelser har jevnt over skåret den høyt. Over 16 millioner konsultasjoner ble gjennomført i 2021 av rundt 5000 fastleger. De aller fleste får god oppfølging av fastlegen sin. 

Fastlegekrisen – en debattstafett

Fastlegekrisen er nå en av de mest krevende sakene regjeringen står overfor.

Altinget Helse har invitert åtte sentrale aktører på helsefeltet til en debattstafett om fastlegekrisen. 

Disse vil delta i stafetten: 

Det er trygt å ha en fast lege å forholde seg til. En som kjenner meg og min historie. Pasienter som har den samme legen i mange år, lever lenger og har mindre sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus enn pasienter uten en fast fastlege.  

Men fastlegeordningen har dessverre ikke blitt vedlikeholdt. At de fleste får god behandling er ingen trøst for de som får mangelfulle tjenester. Vi har for få fastleger, mange fastleger har for høy arbeidsbelastning, og et økende antall mennesker står uten en fastlege. I høst manglet 235 000 av oss fastlege.

Ekte historier fra dem det gjelder

En av dem som står uten fastlege og dermed får et praktisk problem er Kvinne (66): «Fastlegen min har pensjonert seg, og ingen har overtatt. Nå står jeg uten fastlege og får ikke fornyet resepter på medisin for min kroniske sykdom.» 

Å tro at en lege kan arbeide fire ganger så mye som vanlige arbeidstakere, og 2,5 ganger så mye som en yrkessjåfør – uten at risikoen for feil øker, er en utopi.

Jannicke Bruvik
Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Helsedirektoratet

Pasient- og brukerombudet er i kontakt med mennesker som står i svært krevende livssituasjoner. De problematiserer ikke kun manglende fastlege, men like mye manglende kontinuitet, manglende oppfølging og forsinkelser som kan få store konsekvenser.

Vi har hatt en jevn økning i saker som gjelder fastlegetjenester de siste årene, og ser stadig flere eksempler på at pasienter går glipp av eller får forsinket diagnostisering og behandling. Vi hører om fastleger som ikke får med seg pasientens beskrivelser fordi de har fokus et annet sted, de glemmer avtaler, henvisninger må etterlyses, og empati, forståelse og omsorgsfull hjelp uteblir. 

Flere historier viser dette:

Mann (73): «Jeg er under utredning for kreft, men får ikke tilbakemelding fra min fastlege om prøvesvar.»

Mann (57): «Fastlegen har overskredet fristen med flere uker for å sende inn dokumentasjon, så nå mister jeg utbetaling fra NAV.» 

Kvinne (45): «Mine barns fastlege skal redusere listen sin, og vi er tilfeldigvis trukket ut for å bli overført til ny lege. Min sønn er under utredning, og vi har jobbet mye med at han skal få tillit til fastlegen. Nå må vi begynne helt på nytt.» 

Mann (19): «Fastlegen min er borte, og det har kommet vikar. Vikaren kommer ikke før om 3 uker og tar ikke imot timebestilling før om 5 uker. Jeg er redd jeg er alvorlig syk, og har ikke råd til å betale privat lege.»

Yrkessjåfører pålagt å hvile oftere enn fastlegen

Det er ulike estimat på hvor mange timer per uke fastlegene arbeider, og det varierer fra lege til lege. Legeforeningen har gjort en undersøkelse som sier at en av ti leger jobber 100 eller flere timer legevakt per uke, i tillegg til å være fastlege på dagtid. Det tilsvarer en arbeidsuke på 140 timer, nesten 4 ganger mer enn andre arbeidstakere med 37,5 timers uke. 

Ville du valgt legen som har jobbet 130 timer de siste 7 dagene til å ta ansvar for livet til den du er aller mest glad i?

Jannicke Bruvik
Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Helsedirektoratet

Ifølge regelverk for yrkessjåfører skal total kjøretid per uke maksimalt være 56 timer, og de kan ikke kjøre mer enn 90 timer totalt på to uker. Regelverket er satt for å redusere risiko for uhell. Å tro at en lege kan arbeide fire ganger så mye som vanlige arbeidstakere, og 2,5 ganger så mye som en yrkessjåfør – uten at risikoen for feil øker, er en utopi. Om du kunne velge, om du hadde visst; Ville du valgt legen som har jobbet 130 timer de siste 7 dagene til å ta ansvar for livet til den du er aller mest glad i?

Bruk klageretten

Er du misfornøyd med tjenestene du får hos fastlegen, kan du klage. Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår også at du har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året hvis du vil. Hvorfor ikke bare bytte fastlege hvis du er misfornøyd? Fordi det i svært mange kommuner ikke finnes ledige fastleger, heller ikke i nabokommunen. Vi opplever at den ikke-eksisterende muligheten til å bytte gjør at flere gruer seg for å klage på hva de oppfatter som mangelfulle tjenester. 

Lytt til dem det egentlig handler om, og ta vare på det som virker.

Jannicke Bruvik
Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud, Helsedirektoratet

Vår tids største helseutfordring?

Statistikken vår gjenspeiler vanligvis befolkningens største utfordringer i møte med helse- og omsorgstjenesten. Vi vil ikke at de neste ti år med erfaringer fra Pasient- og brukerombudet skal handle om fastlegene. Vi vil ha dem ned fra den soleklare førsteplassen i hva befolkningen kontakter oss om innen kommunale helse- og omsorgstjenester.

Hva skal til for å avhjelpe fastlegekrisen, eller det vi anser som en krise for pasientene? Pasient- og brukerombudet sitter ikke på fasiten, det er kanskje heller ikke oppgaven vår å gi løsningene. I rollen som uavhengig ombud må vi videreformidle problemene som pasientene opplever. Vi må si ifra om trusler for pasientsikkerheten på vegne av dem. Det burde være enda større nysgjerrighet på hva pasientene sier at ikke funker, og hvilke konsekvenser det har. Lytt til dem det egentlig handler om, og ta vare på det som virker.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00