Seher Aydar (R): Vi må snakke om arbeidstiden

Sosial ulikhet tar år fra livene til folk. Om du har god råd eller høy utdanning lever du mange år lenge enn om du har dårlig råd og lite eller ingen utdanning. Helsepolitikken vår må da både sikre like helserettigheter til alle, men også utjevne disse forskjellene slik at alle, uavhengig av penger på kontoen og antall skoleår, får samme livsbetingelser.  

Fastlegeordninga er en sånn forskjellsutjevner. Fastlegen, når ordninga fungerer som tenkt, er tilgjengelig, hen kjenner pasienten sin og kan se hele bildet og gi behandling tilpassa hver enkelt. Fastlegene er også portvokter inn til resten av helsetjenesten og sikrer at helsetjenestene bruker ressursene sine riktig ved å løse det som kan løses på legekontoret og henvise de som trenger spesialist videre. 

Når denne ordninga nå går opp i liminga ser vi forskjellene øke. Samtidig som flere og flere står uten fastlege har det kommersielle legemarkedet eksplodert. For de som har god økonomi er det lettere enn noen gang. De kan få resepter ved å sende en SMS. De kommer rett til spesialist når det måtte passe dem. Kampen for å sikre fastlegeordninga er kampen mot helseforskjeller. 

Byrden må lettes

Med samhandlingsreformen har oppgavene i kommunehelsetjenesten endret karakter og fastlegene har blitt oversvømmet av ansvar. Fastlegene holder nå i oppfølging av mange svært alvorlig syke pasienter – døende kreftpasienter, multisyke eldre og mennesker som lever med alvorlige psykiske lidelser. 

Fastlegekrisa løses ikke før vi innser at også legers liv og forventninger til arbeidslivet har endra seg.

Seher Aydar
Stortingsrepresentant (R)

I tillegg binder dokumentasjonskrav fra Helfo og NAV opp mye tid. Attesteringen av sykefravær, ikke bare til arbeidsgiver og skole, men også reiseselskaper og arrangører krever legeerklæring for å gi refusjon. En voksende papirbunke på fastlegenes pult er også helseattester for privat helseforsikringer.   

Fastlegene druknes i oppgaver. Alle er enig i at byrden må lettes, men likevel fortsetter departementet, med politikernes velsignelse, å pålegge dem attesteringsoppgaver og omfattende dokumentasjonskrav. Det kan ikke fortsette.  

Kommunale fastlegestillinger med normale arbeidsvilkår

Når så mange fastleger slutter må vi begynne å gjøre noe på en annen måte. 

Regjeringa viser at de tar fastlegekrisa på alvor. Både ved å legge penger på bordet for å øke basistilskuddet, og ved å endelig gi signaler om at de vil se på hvordan det kommersielle markedet kan reguleres. 

Vi kan ikke fortsette å forvente at alle som kan tenke seg å jobbe som fastlege skal investere i private praksiser og jobbe 60-timers uker.

Seher Aydar
Stortingsrepresentant (R)

Men fastlegekrisa løses ikke før vi innser at også legers liv og forventninger til arbeidslivet har endra seg. Fastlegeordninga er basert på en mal som passet godt i en tid der en hovedforsørger gjerne jobbet enormt mye for å forsørge familien, mens partneren var hjemme og passet barn og holdt hus. Da var det «greit» at alle leger var forventet å etablere private praksiser og jobbe 60 timer i uka.  

Sånn er det ikke lenger. Leger vil også kunne hente i barnehagen, være hjemme med syke barn og ha et liv utenom jobben. De vil også ha fleksibiliteten til å kunne bytte jobb eller prøve fastlegelivet for en periode uten å måtte forplikte seg gjennom en investering.  

Mens resten av arbeidslivet jobber 37,5-timersuke og drømmer om 6-timersdag, har Legeforeningen et mål om at fastlegen skal ned i 45-timersuker. 

Om vi skal klare å rekruttere yngre leger til fastlegeordninga kan vi ikke holde på sånn. Vi må tilby kommunale fastlegestillinger med normale arbeidsvilkår. Mange kommuner har alt gjort dette og opplever da å få søkere til hjemler som har stått tomme i lang tid.  

Ja, da vil vi trenge flere leger, men vi kan ikke fortsette å forvente at alle som kan tenke seg å jobbe som fastlege skal investere i private praksiser og jobbe 60-timers uker. Rødt mener at alle som heller vil jobbe som fastleger i kommunale stillinger skal få tilbud om det.  

Fastlegeordningen er et offentlig ansvar. Det ansvaret må vi ta.