Debatt

Nils Kristian Klev: Fastlegeordningen trenger forutsigbarhet

Alle er enige om at fastlegeordningen står i en krise. Det er samtidig viktig å understreke at problemene ikke har noe med selve faget å gjøre. Få andre medisinske spesialiteter, om noen, tilbyr legen en så unik innsikt og kunnskap om pasienten, skriver leder for Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.

Legeforeningen har i lang tid varslet om problemene med å rekruttere og beholde fastleger, spesielt i distriktene. Situasjonen vi nå står i, har vi lenge sett komme, skriver leder for Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev, i Altingets debattstafett om fastlegekrisen.
Legeforeningen har i lang tid varslet om problemene med å rekruttere og beholde fastleger, spesielt i distriktene. Situasjonen vi nå står i, har vi lenge sett komme, skriver leder for Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev, i Altingets debattstafett om fastlegekrisen.
Nils Kristian Klev
Den norske legeforening
Vis merIcon / Direction / Dropdown
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Studier viser at pasienter som har hatt samme fastlege over tid, har betydelig lavere forbruk av andre helsetjenester og også redusert dødelighet. Det er ikke uten grunn at den langvarige relasjonen mellom lege og pasient kalles selve gullet i fastlegeordningen. Og det er derfor heller ikke uten grunn at så mange kjemper for å bevare ordningen.

Vi ser at erfarne fastleger slutter lenge før pensjonsalder og unge leger kvier seg for å gå inn i ordningen.

Nils Kristian Klev, leder, Allmennlegeforeningen

Forklaringene på hvorfor den alvorlige situasjonen har oppstått, har blitt slått fast en rekke ganger. Fastlegeordningen har vært grundig evaluert gjennom et stort antall utredninger de siste årene.

Det er med andre ord godt kjent at arbeidsbelastningen, i form av stadig flere oppgaver og stadig lengre arbeidsuker, har økt kraftig og mange fastleger oppgir at arbeidshverdagen har blitt uhåndterbar. Vi ser at erfarne fastleger slutter lenge før pensjonsalder og unge leger kvier seg for å gå inn i ordningen. Legevakt kommer på toppen av en full arbeidsuke på kontoret, og spesielt i mindre kommuner med få leger utgjør dette mange timer i løpet av en uke.

Fastlegekrisen - en debattstafett

Legeforeningen har i lang tid varslet om problemene med å rekruttere og beholde fastleger, spesielt i distriktene. Situasjonen vi nå står i, har vi lenge sett komme.

Vi laget derfor vår egen utviklingsplan for allmennlegetjenesten, som inneholder en hel rekke konkrete løsningsforslag for å styrke ordningen. Alt tilsier at planen er treffsikker. Mange av tiltakene ble også tatt opp i forrige regjerings handlingsplan for allmennlegetjenesten, som kom mai 2020. Men selv om tiltakene er gode, har det ikke fulgt med nok økonomi til at de har fått tilstrekkelig effekt. Dette er også påpekt i Helsedirektoratets evalueringer.

Positiv trend i flere kommuner

Flere kommuner har den siste tiden styrket fastlegeordningen lokalt med ekstra økonomi og innført tiltak i tråd med vår handlingsplan. Tilbakemeldingene vi får fra disse kommunene er positive, for flere steder er man nemlig i ferd med å snu utviklingen. Kommunene opplever en stabilisering av situasjonen, og får søkere til både utdanningsstillinger og etablerte fastlegehjemler.

Alle problemene blir ikke løst over natten, for skal arbeidsbelastningen reduseres må vi klare å beholde de legene vi har lengst mulig og sikre nok nye leger inn i ordningen. Flere leger krever også flere kontorer og det siste vil nødvendigvis ta litt mer tid å få etablert, men historiene bekrefter at de målrettede tiltakene har hatt effekt og legene i disse kommunene er mer tilfredse.

Finansieringsmodellen regjeringen forslår er helt ny og helt uprøvd 

Kort fortalt handler det om bedre finansiering og tilrettelegging, som igjen gjør det mulig å drifte legekontoret innenfor en mer normalisert arbeidsuke. Flere kommuner har også sørget for bedre sosiale betingelser, for eksempel ved egen eller barns sykdom. For det er nettopp forutsigbarhet og trygghet som må på plass om vi skal klare å stabilisere fastlegeordning.

Det er bra at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 viser vilje til å satse på fastlegeordningen. De gjør klokt i å vise, gjennom en forpliktende økonomisk satsing, at de prioriterer innsatsen for å styrke ordningen med å finansiere flere leger.

Utfordringen er at finansieringsmodellen som regjeringen foreslår er helt ny – og helt uprøvd.

Nils Kristian Klev, leder, Allmennlegeforeningen

Utfordringen er at finansieringsmodellen som regjeringen foreslår er helt ny – og helt uprøvd. Måten modellen vil slå ut for landets fastleger, er derfor høyst usikker.

Dagens knekkpunktmodell gir høyere tilskudd for de første 1000 pasientene, og lavere sats for pasienter utover dette. Det har gitt en forutsigbar og jevnere fordeling av basistilskudd mellom legene, og oppleves rettferdig ettersom driftskostnadene mellom korte og lengre lister ikke varierer så mye som listelengden.

I stedet planlegger regjeringen nå en risikojustering av basistilskuddet, der anslått behov for tjenester hos den enkelte pasient nasjonalt skal avgjøre størrelsen på basistilskuddet lokalt. Det finnes ikke internasjonal empiri på tilsvarende modell i primærhelsetjenesten. Dette må derfor ansees som et forsøk med høy risiko. Ekspertutvalget som skal gjennomgå fastlegeordningen, er også bedt om å utrede en slik modell, men regjeringen har forhåndskonkludert før denne utredningen foreligger.

Økte midler til fastlegeordningen er helt nødvendig

Forutsigbarhet og trygghet er en forutsetning for å drive som fastlege enten du er selvstendig næringsdrivende eller ansatt, og enten du er i spesialisering eller ferdig spesialist. Nasjonalt ALIS-tilskudd har gitt bedre betingelser og forutsigbarhet for leger i spesialisering, men like viktig er det med tiltak som sikrer at vi beholder de legene vi har.

Store endringer må derfor utredes nøye før de iverksettes. Hvis ikke er det stor risiko for utilsiktede effekter som kan svekke ordningen ytterligere. Det er derfor risikabelt å fjerne dagens knekkpunktmodell uten forutgående dialog med partene og før konsekvensene av en tenkt ny modell er tilstrekkelig utredet.

Økte midler til fastlegeordningen er helt nødvendig og vil også være det i kommende budsjetter, men de må brukes slik at vi når målet om flere leger i ordningen. Vi må vite at økonomien og tiltakene treffer ute i tjenesten. For er det noe landets fastleger ikke trenger noe mer av nå, er det enda mindre forutsigbarhet.

Omtalte personer

Nils Kristian Klev

Leder, allmennlegeforeningen, visepresident, Den norske legeforening
Cand.med, spesialisering i allmennmedisin, master i helseadministrasjon (Universitetet i Oslo)

E-post Politikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon