Dyhr: Norsk EU-debatt må kjøres i to spor samtidig

Det er bra at en debatt om premissene for en ny norsk EU-debatt er i gang. Men ungdommen er utålmodig, og EU er i endring, skriver Simon Dyhr. Blant annet tyder den danske utenriksministerens nye utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi på en fremtidig EU-utvidelse. 

EU er i endring. En ny norsk EU-debatt må ta høyde for dette, mener Simon Dyhr.
EU er i endring. En ny norsk EU-debatt må ta høyde for dette, mener Simon Dyhr.Foto: REUTERS/Yves Herman/File Photo/NTB
Simon Dyhr

Det raser tilsynelatende en debatt om selve premissene for en ny norsk EU debatt på Altinget. Det er bra, for det trengs. Det er for eksempel bra når tidligere Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) irettesetter lederen av Senterpartiet, og sier ifra når det fremsettes uredelig argumentasjon. Videre er det bra, at partier som Venstre, MDG og Høyre nå vil at vi skal ha en ny debatt om norsk medlemskap av EU.

Les også

Men samtidig som politikerne her i Norge bruker tid og energi på å krangle om hvilken type utredning som skal settes i gang, om det skal være enda en utredning om en ny og bedre – og totalt urealistisk – EØS avtale. Eller en utredning om de positive gevinster for Norge ved reelt EU medlemskap, skjer to ting. Ungdommen er utålmodig, og EU er under forandring og beveger seg i raskt tempo i nye retninger – helt avkoblet fra den norske EU-debatt.   

EU i forandring

I den nye danske utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi som ble lagt frem i København forrige uke, gjorde utenriksminister Lars Løkke Rasmussen det blant annet klart at Danmark og resten av EU bør arbeide for å sikre Ukraina, Moldova, Georgia og land på Vest Balkan konsolidering i det europeiske felleskap og understøtte deres ambisjoner om EU-medlemskap. Videre gjør strategien det klart at:

Vi har altså en yngre generasjon som er utålmodige og som vi må gi en fair sjanse for å bli hørt. 

«Perspektivet er et EU med vel over 30 medlemsland. Vi (Danmark) skal derfor delta aktivt i overveielsene om, hvordan EU’s politikker og spilleregler skal tilpasse, så også EU blir klar til utvidelsen.»

Sitat fra forordet i den nye strategien fra Løkke Rasmussen:

«Tiden kalder på et helhjertet dansk engagement i EU. Og på et EU, der ranker ryggen og fylder mere på den udenrigspolitiske scene. EU skal ikke bare være et mødested, men turde være en spiller i egen ret. Hvis vi lægger kræfterne sammen, kan 2 + 2 godt komme til at give 5.»

Når man lyttet til hva Løkke Rasmussen også sa muntlig under presentasjonen av den nye danske strategien var analysen og fremtidsutsiktene ikke til å misforstå. Om kanskje bare ti år er EU en helt annen størrelse, både geografisk og politisk. Vi vet at det også i hovedsteder som Berlin og Paris er appetitt for å utvide og styrke det europeiske fellesskap.

Generasjonstyveri på gang

Under ungdomspartilederdebatten i Arendalsuka 2022 ble en undersøkelse presentert som viste at de yngre mellom 18-30 år er mest positive til norsk EU-medlemskap. I målingen svarer 43 prosent at de vil ha Norge inn i EU. Mens kun 33 prosent sier nei til medlemskap. 24 prosent svarer at de ikke vet.

Videre viste Stortingsvalgs-undersøkelsen fra Institutt for Samfunnsforskning at valget i 2021 var et klima- og miljøvalg, og særlig blant unge. Og hvilket samarbeid mellom demokratier har verdens mest omfattende miljø- og klimalovgivning? EU selvsagt.

Vi har altså en yngre generasjon som er utålmodige og som vi må gi en fair sjanse for å bli hørt. Vi må ta dem på alvor. For alle nordmenn som i dag er 29 år, har denne nye generasjonen ikke hatt muligheten for å gi deres mening ved en folkeavstemning. Partier som søker regjeringsmakt etter valget i 2025 burde som minimum love en avstemning om EU medlemskap innen utgangen av neste stortingsperiode. Da vil altså alle stemmeberettiget mellom 18-35 år ikke har hatt anledning til å gi deres mening til kjenne ved folkeavstemning.  

For hvem vet, med det raske tempoet med en ny utvidelse av EU som muligens er på vei, hvorfor skal ungdommene i for eksempel Ukraina, Moldova, Albania ha utsikter til en bedre og tryggere fremtid, og ikke den yngre generasjon her i Norge.   

Et styrket EU

Vi må huske på at når det handler om å imøtekomme de store globale og geopolitiske utfordringer som både land i EU og Norge står overfor, er det ikke NATO som er svaret, da dette er en defensiv aktør. Ei heller er FN svaret slik Heming Olaussen fra SV prøver å argumenter for her på Altinget.no. Nei, det er EU som er den eneste offensive politiske aktør innen for eksempel forsvar-, utenriks, nærings- klima- og miljøpolitikk. Og skal vi tro den danske utenriksministeren vil EU spille en stadig større politisk rolle i fremtiden og samarbeidet mellom EU lande vil styrkes på nye politiske områder.

Det er altså derfor nødvendig i den norske EU debatten også å se på hvilket nytt EU, Norge vil eller ikke vil – dette må være opp til folket å bestemme – engasjere seg i. En ny norsk EU debatt må derfor kjøres i to spor samtidig.

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00