Nye EU-regler kan være dårlig nytt for norsk leverandørindustri

Norges eksport innen fornybar energi – vindkraft, solenergi, vannkraft, bioenergi og hydrogen – har økt betydelig de senere årene. Den doblet seg i perioden 2018-2022, fra 9,1 til 18,6 milliarder kroner, ifølge Eksportmeldingen 2024.

Havvind stod i 2022 for rundt 12 milliarder kroner – eller omtrent to tredeler – av den samlede fornybareksporten. Det har vært stor vekst innen havvindeksporten de senere årene, men hvordan utviklingen vil bli videre er usikker.

Det er viktig at norske politikere og myndigheter tar grep nå for å forhindre at den norske leverandørindustrien får dårligere konkurransevilkår.

Bård Standal
Nestleder, Fornybar Norge

Net-Zero Industry Act er bare en forsmak på hva Norge som utenforland har i vente. Det snakkes om at EU nå jobber med en ny Industrial Deal, som skal trygge europeiske arbeidsplasser, og beskytte og hjelpe all industri i EU i møte med økende internasjonal konkurranse. Også her risikerer vi å havne utenfor.

Bakteppet for den økende proteksjonismen i EU er Russlands pågående krigføring i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. EU ønsker derfor å bli mer selvforsynt innen industri og energi, og mindre avhengig av import fra land utenfor EU, slik som Russland.

En grønn industrirevolusjon 

Målet er at Net-Zero Industry Act vil føre til en grønn industrirevolusjon i Europa og dermed få fart på energiomstillingen. For å til dette, har EU kortet ned på saksbehandlingstiden når det gjelder å gi tillatelse både til utbygging av mer fornybar energi og til grønne industrietableringer, og gjort det enklere å skaffe finansiering til slike prosjekter.

Net-Zero Industry Act betyr derfor også at det kan bli mindre attraktivt for utenlandske investorer å investere i fornybar energi og annen grønn industri i Norge.

Mens det i Norge kan ta flere år å få konsesjonsbehandlet søknader, skal det i EU heretter ta maks 1,5 år å behandle søknader om grønne næringsetableringer. For utbygging av havvind er fristen satt til tre år, mens for annen ny fornybar energi er fristen maks to år. Det betyr at grønne prosjekter i EU-land vil kunne realiseres mye raskere enn i Norge.

Det vil heller ikke være positivt for Norge å ha andre regler enn de fleste andre land i Europa. I likhet med EU ønsker også Norge å satse stort på grønn industri slik som batteri- og hydrogenfabrikker. Men hvis det oppleves som mer komplisert å gjøre slike investeringer i Norge, kan det være at investorer i stedet vil velge å plassere pengene sine i våre europeiske naboland.

Det er viktig at norske politikere og myndigheter tar grep nå for å forhindre at den norske leverandørindustrien får dårligere konkurransevilkår, og sørge for at det fremdeles vil være attraktivt å investere i grønn industri i Norge. Norge må derfor snarest mulig få innlemmet Net-Zero Industry Act i EØS-avtalen.