Statsbudsjettet kan øke utslippene med 700.000 tonn. Nå er kutt et avgjørende tema i revidert-innspurten

Det første budsjettåret for det rødgrønne samarbeidet, ligger an til å ende med økte utslipp sammenlignet med Arbeiderpartiets opprinnelige budsjettforslag – med mindre det blir gjennomslag for flere kutt i revidert-forhandlingene.

MDGs sjefsforhandler Ingrid Liland risikerer at deres første år som budsjettpartner ender med økte utslipp, sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget.Foto: Frode Andresen / Altinget

Balder Haarklou Jensen

Nisjeredaktør, Altinget Klima og Energi

Rett før jul stilte de rødgrønne partiene opp med store smil, etter at de hadde landet sin første enighet om et statsbudsjett.

Resultatet ble skrytt opp i skyene, og miljøpartiene brukte mye tid på å trekke frem sine klimaseire, slik som at en omstillingskommisjon ble satt ned, at det ble stans i havbunnsmineral-aktivitet ut stortingsperioden og kollektivgjennomslag.

Det som ikke fikk like mye plass, er at utslippene økte med denne budsjettenigheten, sammenlignet med Arbeiderpartiets originale budsjettforslag.

Første forsøk på å lande budsjettenighet mellom de rødgrønne endte – etter mye om og men – med en enighet i fjor vinter. Foto: Heiko Junge / NTB

Få dager før partiene på nytt skal være enige – denne gangen om revidert nasjonalbudsjett – har SV-nestleder Lars Haltbrekken rykket ut i NRK med beskjed om at konkrete utslippskutt og penger til utslippskutt er avgjørende for SV i disse forhandlingene. Han ønsker blant annet til mer penger til karbonfangst.

MDG – som også har store klimakrav – sier til Altinget at mer penger til karbonfangst også er viktig for dem, men at det er «langt fra nok.»

– Det er alltid utfordrende å få Ap til å følge opp egne klimaløfter. Jeg kan ikke kommentere det som skjer i forhandlingsrommet, men alle som kjenner MDG vet at klima, kollektiv og natur er våre viktigste saker, sier partileder Arild Hermstad generelt om forhandlingsinnspurten.

Fristen for forhandlingene er fredag 5. juni, men det er ventet at de kan gå over helgen.

Les også

Så mye skal omstillingskommisjonen koste

Usikre anslag

I et budsjettspørsmål fra Venstres fraksjon i finanskomiteen, har partiet blant annet spurt regjeringen om hvor mye norske klimagassutslipp vil øke i forhold til det som var lagt til grunn i Grønn bok, som følge av budsjettavtalen for 2026.

Finansdepartementet har svart at avtalen isolert sett bidro til om lag 700.000 tonn økte utslipp over perioden 2026-2030, sammenlignet med det originale budsjettforslaget.

Utslippsøkningene kommer fra Senterpartiets gjennomslag om å reversere planlagte økninger i veibruksavgiften (400.000 tonn), og at det ikke ble innført avgift på mineralgjødsel som planlagt (300.000 tonn).

For 2026 alene er anslaget 100.000 tonn, som er den årlige økningen knyttet til reverseringen i veibruksavgiften.

Det understrekes at anslagene er svært usikre.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen måtte se økte utslipp fra budsjett-enigheten i fjor høst, sammenlignet med Arbeiderpartiets opprinnelige forslag. Foto: Nina Krizan / Forum for utvikling og miljø

Kan gå i minus

Statsbudsjettet fikk flertall med enighet om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skulle sørge for utslippskutt som veier opp for de økte utslippene fra Senterpartiets gjennomslag om kutt i veibruksavgiften.

Regjeringens svar var å sende på høring et forslag om at offentlige innkjøpere skal stille krav om bruk av nullutslippsteknologi eller biogass når de skal kjøpe inn bygg- og anleggstjenester. Løsningen fikk applaus fra MDG.

Planen er at kravet skal innføres fra 1. januar. Regjeringens anslag er at tiltaket kan gi et utslippskutt på nettopp 400.000 tonn de neste fire årene, dersom forslaget innføres med høyt ambisjonsnivå.

De rødgrønne partiene forhandler for øyeblikket om revidert nasjonalbudsjett. Foto: Frode Andresen / Altinget

Men høringen åpner også for et lavere ambisjonsnivå, som vil føre til lavere kutt, og altså ikke kompensere fullt ut for de økte utslippene fra statsbudsjett-enigheten. Det kommer frem av høringsteksten. Videre understrekes det at estimatene for kutt er usikre.

I tillegg til at det er usikkert om løsningen regjeringen lander på faktisk vil kutte antall tonn som budsjettenigheten kan føre til, vil kuttene også ikke skje før fra 2027.

Det betyr at det første budsjettåret for det nye rødgrønne samarbeidet, kan ende med økte utslipp for 2026 sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, med mindre det finnes nok kutt i budsjettavtalen som legges frem før sommeren til å motvirke dette.

Les også