Her er regjeringens luftvern-bestilling – trenger Stortingets velsignelse
Regjeringen foreslår å styrke luftvernet med en enkeltinvestering på 12,5 milliarder. Her er listen over «bestillingsvarene». Det er opp til Stortinget å godkjenne planene.
Veslemøy Hedvig Østrem
SjefredaktørDette er i sum den største enkeltinvesteringen i luftvern på 30 år, meldte regjeringen fredag.
– Med denne investeringen bidrar regjeringen til å styrke den nasjonale beredskapen vår, og vi erstatter luftvernet som er donert til Ukraina så raskt som mulig, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemeldingen.
Regjeringa foreslår å investere i nye, moderne missil til dagens luftvern. I tillegg vil alt luftvern Norge har donert til Ukraina bli erstattet.
Til Altinget i slutten av september sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram at donasjonene har gått utover vår egen forsvarsevne.
– Vi tar fra egen beholdning for å møte de akutte behovene i Ukraina, og det går på bekostning av egen forsvarsevne og egne behov. Det er viktig å hindre at Russland vinner frem, men dette er materiell og utstyr som vi også trenger selv. Derfor er det utrolig viktig å gjenanskaffe dette fortest mulig, og det gjør vi, sa Gram til Altinget.
Nå har anskaffelsene skjedd «på rekordtid», melder regjeringen. Støre påpeker at krigen i Ukraina har vist at luftvern er helt sentralt.
Med denne investeringen får Norge et moderne luftvern med missil som kan skydde både på kort, mellombels og lengre rekkevidde.
Forsvarsministeren kaller investeringen et tidsskille for tryggheten i Europa.
Dette er pakken regjeringen foreslår at Norge investerer i:
- Inntil 9,4 milliarder kroner foreslås brukt på tre ulike missil til NASAMS med kortere, middels og lengre rekkevidde. Dette er både erstatning for missil som er donert til Ukraina. De nye missilene blir produsert av det amerikanske selskapet Raytheon, og norske Nammo og Kongsberg er viktige delleverandørar til deler av prosjektet. Anskaffelsen blir gjennomført via ordningen Foreign Military Sales som amerikanske myndigheter har når de selger militært materiell til andre land.
- 2,3 milliarder kroner foreslås brukt på åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler til NASAMS. Dette skal erstatte materiell som er donert til Ukraina. Prosjektet finansieres med midler fra Nansen-programmet. Materiellet blir kjøpt direkte fra Kongsberg Defence and Aerospace.
- Resten foreslås brukt til nye missil til kampluftvernvognene. I august vedtok regjeringen å donerer IRIS-T luftmålsmissiler til Ukraina. Dette er missil som har blitt brukt på F-16 og skulle opprinnelig blitt brukt på kampluftvernvognene til Hæren som Kongsberg Defence and Aerospace er i ferd med å ferdigstille. Dette blir finansiert av Nansen-programmet og blir anskaffet direkte fra Kongsberg Defence and Aerospace.
Hastet å bestille – køen vokser
Av de totalt 12,5 milliardene er altså rundt 5,1 milliarder kroner gjenanskaffelse av donasjoner finansiert med midlar fra Nansen-programmet. Rundt 7,4 milliarder kroner hentes fra det ordinære budsjettet for oppfølging av langtidsplanen. Midlene blir utbetalt over flere år. Investeringene må godkjennes at Stortinget. De vil bli en del av omgrupperingsproposisjonen fra Forsvarsdepartementet som legges frem for Stortinget neste uke. Dette er justeringene gjort i hvert enkelt departement etter at forslag til statsbudsjett ble lagt frem i oktober.
Noe av det bestilte luftvernmateriellet kommer allerede i 2024, mens mye vil ikke komme før i 2026–2028.
– Leveringstidene er lenger enn vi skulle ha ønsket. Nettopp derfor er det viktig at vi har tatt ekstraordinære grep for å fremskynde bestillingen. Videre oppbygging av luftvernet vil være et sentralt tema i kommende langtidsplan, sier Gram i pressemeldingen.
– Mangler helhetlig plan
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen er ikke imponert over planene. Han sier til Forsvarets Forum at regjeringen ser ut til å mangle en helhetlig plan, og dermed kommer bakerst i køen:
– Denne bestillingen bidrar selvfølgelig til å tette noe av det prekære behovet, men bestillingen er for liten, for sein og inngår tilsynelatende ikke i en helhetlig plan for et troverdig og fullverdig luftvern. Istedenfor skryter man av småskala tiltak som knapt dekker det mest grunnleggende i vårt faktiske operative behov, sier Strømmen.