Her er regjeringens luftvern-bestilling – trenger Stortingets velsignelse

Med denne investeringen får Norge et moderne luftvern med missil som kan skydde både på kort, mellombels og lengre rekkevidde. 

Forsvarsministeren kaller investeringen et tidsskille for tryggheten i Europa. 

Dette er pakken regjeringen foreslår at Norge investerer i: 

• Inntil 9,4 milliarder kroner foreslås brukt på tre ulike missil til NASAMS med kortere, middels og lengre rekkevidde. Dette er både erstatning for missil som er donert til Ukraina. De nye missilene blir produsert av det amerikanske selskapet Raytheon, og norske Nammo og Kongsberg er viktige delleverandørar til deler av prosjektet. Anskaffelsen blir gjennomført via ordningen Foreign Military Sales som amerikanske myndigheter har når de selger militært materiell til andre land. 
• 2,3 milliarder kroner foreslås brukt på åtte utskytingsenheter og fire ildledningssentraler til NASAMS. Dette skal erstatte materiell som er donert til Ukraina. Prosjektet finansieres med midler fra Nansen-programmet. Materiellet blir kjøpt direkte fra Kongsberg Defence and Aerospace. 
• Resten foreslås brukt til nye missil til kampluftvernvognene. I august vedtok regjeringen å donerer IRIS-T luftmålsmissiler til Ukraina. Dette er missil som har blitt brukt på F-16 og skulle opprinnelig blitt brukt på kampluftvernvognene til Hæren som Kongsberg Defence and Aerospace er i ferd med å ferdigstille. Dette blir finansiert av Nansen-programmet og blir  anskaffet direkte fra Kongsberg Defence and Aerospace.

Hastet å bestille – køen vokser

Av de totalt 12,5 milliardene er altså rundt 5,1 milliarder kroner gjenanskaffelse av donasjoner finansiert med midlar fra Nansen-programmet. Rundt 7,4 milliarder kroner hentes fra det ordinære budsjettet for oppfølging av langtidsplanen. Midlene blir utbetalt over flere år. Investeringene må godkjennes at Stortinget. De vil bli en del av omgrupperingsproposisjonen fra Forsvarsdepartementet som legges frem for Stortinget neste uke. Dette er justeringene gjort i hvert enkelt departement etter at forslag til statsbudsjett ble lagt frem i oktober. 

Noe av det bestilte luftvernmateriellet kommer allerede i 2024, mens mye vil ikke komme før i 2026–2028.

– Leveringstidene er lenger enn vi skulle ha ønsket. Nettopp derfor er det viktig at vi har tatt ekstraordinære grep for å fremskynde bestillingen. Videre oppbygging av luftvernet vil være et sentralt tema i kommende langtidsplan, sier Gram i pressemeldingen.

– Mangler helhetlig plan

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen er ikke imponert over planene. Han sier til Forsvarets Forum at regjeringen ser ut til å mangle en helhetlig plan, og dermed kommer bakerst i køen: 

– Denne bestillingen bidrar selvfølgelig til å tette noe av det prekære behovet, men bestillingen er for liten, for sein og inngår tilsynelatende ikke i en helhetlig plan for et troverdig og fullverdig luftvern. Istedenfor skryter man av småskala tiltak som knapt dekker det mest grunnleggende i vårt faktiske operative behov, sier Strømmen.