Altinget Klima og Energi: Dette var høstens viktigste saker

3. oktober kom Altinget på nett, som Norges nye politiske nettavis. De første 11 ukene har vi jobbet for å etablere oss som en seriøs nyhetsavis om politikk, innenfor fem ulike nisjer.

På Altingets klima og energi-nisje har jeg gått for en bredde i dekningen, så den favner politikkområdene natur, klima og energi, med forsøk på å knytte dette sammen, og se natur, klima og energi i sammenheng. 

Når vi går inn i julehøytiden, vil jeg gjerne dele noen av de beste artiklene, analysene og debattene fra Altinget Klima og Energi, til glede for nye lesere. God leselyst og god jul! 

Vi møtte meningsmotstandere midt i konflikten 

Midt i konflikten er en intervjuserie der Altinget møter to parter som er sterkt uenige i en aktuell sak. De intervjues sammen. 

Vi ber partene møte hverandre med et åpent sinn. Vi utforsker både deres største uenigheter, hva de faktisk er enige om, og til og med om de har noen felles interesser. 

Altinget har hatt tre slike fellesintervjuer i år om ulike kraftformer med sterke interessekonflikter.  

• Vindkraft: Utbygging av vindkraft på land har blitt en av de mest betente sakene i norsk politikk og offentlighet de siste årene. I dette intervjuet vil den ene vil bygge mer vindkraft i norsk natur i klimaets navn, den andre vil la naturen stå i fred. Klarer Naturvernforbundet og vindkraftorganisasjonen Norwea å finne felles grunn? 
• Kjernekraft: Kjernekraft er energieffektiv, uten klimagassutslipp, lite arealkrevende, og kan balansere kraft fra sol og vind. Men kjernekraft er forbundet med ulykker, radioaktiv stråling, våpen og farlig avfall. Hører kjernekraft framtiden til? Og bør vi satse på kjernekraft i Norge? Møt fysikerne og forskerne Sunniva Rose og Ole Reistad midt i konflikten her. 
• Havvind: Norge står i startgropen for en storsatsing på havvind. Men norske farvann er i ferd med å bli trangere. Målet om 30 GW havvind legger press på fiskerne, som vil ha mer kunnskap før flere områder åpnes for vind. Klarer de likevel å finne løsninger sammen med havvindbransjen? Møt representanter for fiskerinæringen og havvindnæringen midt i konflikten her.

Grønn bok, klimamål og utslippsambisjoner 

Denne høsten har regjeringen styrket sitt klimamål, og lansert det nye styringsverktøyet Klimastatus- og plan, populært kalt Grønn bok. 

Foreløpig går det svært sakte nedover med norske klimagassutslipp, som hadde en nedgang på 0,7 prosent i 2021. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) håper den grønne boka – et slags klimabudsjett som legges fram hvert år sammen med statsbudsjett – skal gjøre det lettere å få fart på utslippskuttene fremover. 

Altinget Klima og Energi har skrevet flere saker om Grønn bok, og regjeringens og opposisjonens klimapolitikk: 

• Her kan du få en innføring i hva Grønn bok er, og hva det kan bli. 
• Og her kan du lese SVs kritikk av den første versjonen av Grønn bok. Samtidig har SV-leder Audun Lysbakken sagt at klimabudsjett er den eneste måten å holde partiene ansvarlige for klimapolitikken deres på. 
• Les et større intervju med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) her, hvor han forteller om sin visjon om å gjøre Klima- og miljødepartementet til et slags finansdepartement for klimagassutslipp og naturregnskap. 
• Konkurransen mellom partiene om å kutte flest tonn klimagassutslipp har spisset seg til. I år varslet seks opposisjonspartier at de kunne kutte mer utslipp enn regjeringen la opp til i sitt forslag til statsbudsjett. 
• Konkurransen mellom partiene om å tallfeste størst utslippskutt for kommende år, kan skape fremdrift i det politiske klimaarbeidet. Men det er en fordel om partiene legger samme tallmateriale til grunn, slik at konkurransen om å være best er basert på det samme utgangspunktet. Les min analyse her.

Grunnrenteskatt, høyprisbidrag og høye strømpriser 

Høsten har vært preget av høye strømpriser, kraftdebatt og regjeringens forslag til nye kraftskatter, som tok de fleste på senga da de ble lagt fram i slutten av september. 

• Da regjeringens forslag til statsbudsjett var på høring, advarte flere mot konsekvensene av de nye kraftskattene. Finans Norges uttalelser vekket oppsikt, da de varslet at skatteendringene for vind- og vannkraft kunne føre til en internasjonal skandale for Norge, gjennom konkurser og en svekking av Norges internasjonale omdømme. 
• Politisk kommentator Magnus Takvam skrev om hvordan mye av bråket rundt kraftskattene kunne ha vært unngått med bedre politisk håndverk på forhånd. I samme analyse skrev Takvam også om hvordan regjeringen kunne endre innretningen på høyprisbidraget for å unngå de mest dramatiske konsekvensene, uten å endre provenyet til staten. 
• Et par uker etterpå endret regjeringen innretningen på høyprisbidraget, men ikke så mye som bransjen hadde håpet. 
• I et stort intervju tidlig i høst sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at Norges svar på både klimakrisen og energikrisen er industrisatsinger og mer fornybar energi. Han varslet at noe natur må vike for å redde resten, ga klarsignal til mer vindkraft på land, og fredet elektrifisering av sokkelen. 

Klimatoppmøte og naturtoppmøte 

Årets klimatoppmøte, COP27, fant sted i Sharm el-Sheikh, og flere rapporterte om at 1,5-gradersmålet kom i spill i forhandlingene om slutterklæringen fra møtet. Samtidig jobbet flere land, inkludert Norge, for å få på plass sterkere formuleringer om utfasing av fossil energi, mens andre land jobbet for å vanne dette ut. Resultatet ble en slutterklæring med ganske like formuleringer som ved forrige klimatoppmøte. 

• Altingets oppsummering fra klimatoppmøtet: Dette er historien om klimatoppmøtet der 1,5-gradersmålet var nær ved å renne ut i den egyptiske ørkensanden 
• ForUM oppsummerer COP27: Klimaforhandlingene på ørkenvandring, eller er det håp? 

Naturtoppmøtet i Montreal, COP15, var det viktigste siden 2010, fordi verden skulle forsøke å lande en ny global naturavtale for å stanse og reversere tapet av natur. Det lyktes de med. Det ble en ny avtale, og den er relativt godt mottatt. Nå er det opp til nasjonale myndigheter å følge opp, og sørge for at avtalen får effekt. 

I denne saken kan du lese om at forrige gang Norge skulle følge opp en naturavtale, klarte vi ikke å nå målene i avtalen. 

• Altingets oppsummering fra naturtoppmøtet: Ny naturavtale: Verden er enige om vern, restaurering og utfasing av skadelig subsidier 
• Les det kritiske debattinnlegget fra Nordisk ministerråds ungdomsrepresentant på møtet her: Naturavtalen er god, men har tre alvorlige svakheter 

Kjør debatt! 

Altinget har publisert flere interessante og tankevekkende debattinnlegg. Her er tre anbefalinger: 

• Martin Skancke leder Klimautvalget 2050. Han gir oss tre huskeregler på veien mot lavutslippssamfunnet, og skriver at klimapolitikk i dag må iverksettes med 2050-brillene på. 
• MDG-politiker Eivind Trædal skrev et analytisk innlegg om hvorfor 2020-tallet kan gi en økt polarisering i klimapolitikken på grunn av det voksende gapet mellom klimamålene og de faktiske klimautslippene. 
• Militæranalytiker Jens Wenzel Kristoffersen skrev om hvordan Putins krig kan bli klimaets redning.

Fosen-dommen, der Høyesterett slo fast at byggingen av to vindkraftanlegg er i strid med samiske rettigheter, har skapt debatt mellom Norges institusjon for menneskerettigheter og regjeringen. 

• Ett år etter at Fosen-dommen falt er det fortsatt uavklart hvordan Olje- og energidepartementet vil rette opp menneskerettighetsbruddet, skrev Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter, og rettet dermed en pekefinger mot regjeringens håndtering av saken. 
• Hun fikk svar av statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet, som skrev at det var flere påstander fra Nystuen som ikke kunne stå uimotsagt. Sæther skrev også at regjeringen følger opp Fosen-dommen. 
• Innlegget fra Sæther førte til nok et debattinnlegg fra Gro Nystuen, hvor hun gjennomgikk fra Olje- og energidepartementet og Høyesterett tidligere har sagt i saken. 

Enøk-midlene som forsvant fra statsbudsjettet 

Dyr strøm og et mulig kraftunderskudd i Norge allerede i 2026-2027, ifølge Statnetts analyser, har gjort at flere politikere har tatt til orde for en større satsing på energieffektivisering. Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023, inkluderte den en ny satsing på energieffektivisering i kommunale boliger og studentboliger. Det var satt av 680 millioner kroner til satsingen. 

• I budsjettforhandlingene med SV forsvant 280 av disse millionene. Satsingen på enøk i studentboliger var fjernet, og satsingen på enøk i kommunale boliger var redusert. Isteden fikk SV inn 850 millioner til klimatiltak i Enova. 
• Da komiteene på Stortinget behandlet statsbudsjettet, manglet det 40 millioner på budsjettet til Kommunal- og distriktsdepartementet. Disse ble tatt fra satsingen på energieffektivisering, som da til sammen ble redusert med 320 millioner kroner. 

Rødt, MDG, Venstre og KrF gikk imot kuttene, som skapte debatt i Altingets spalter. 

Venstre-politiker Alfred Bjørlo ba Stortinget stanse «ENØK-ranet», mens Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening kritiserte regjeringen for å ha en «mangelfull enøk-politikk». 

Regjeringen har også fått krass kritikk fra NHO for å bruke 2015 som utgangspunkt i statsbudsjettet, for målet om å energieffektivisere 10 terrawattimer i bygg. 

Alt tyder på at energi, klima og natur kommer til å få en viktig plass i politikken og offentligheten også neste år. Har du lyst til å delta i debatten, eller har du tips til saker jeg bør skrive om, send meg en e-post på [email protected].