Debatt

Ulltveit-Moe og Haugland: Norges krigsprofitt kan utgjøre en forskjell på klimatoppmøtet

Våre eventyrlige inntekter fra olje, gass og strøm, som følge av krigen i Ukraina, må brukes til investeringer i fornybar energi både i Ukraina og ellers i verden. Tilgang på ren energi og elektrisitet er en forutsetning for gjenoppbygging, varig klimaomstilling og vekst.

<i>Av
Jens Ulltveit-Moe og Bjørn K. Haugland, hhv. styreleder og adm. dir. i Skift –
Næringslivets klimaledere</i>
Av Jens Ulltveit-Moe og Bjørn K. Haugland, hhv. styreleder og adm. dir. i Skift – Næringslivets klimaledereFoto: Alexander Eriksson / Skift
Jens Ulltveit-Moe
Bjørn Kjærand Haugland
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

FNs klimatoppmøte (COP27) vil foregå i den svarteste internasjonale atmosfæren på lenge. Ukraina-krigen kaster lange skygger.

Energikrisen smitter til andre deler av verden. Flere land i Asia sliter med tilgang på energi, siden Europa støvsuger markedet for LNG. Det er hungersnød på Afrikas horn, og neste år kan matkrisen bli enda verre.

Vi merker det også godt i Norge, men igjen er vi anderledeslandet. På grunn av krigen i Ukraina, vil Norge sitte igjen med over 200 milliarder dollar i året, påpekte nylig nyhetsmagasinet The Economist i en fersk analyse med overskriften «Norway is profiting embarrassingly from war in Europe». Det er 150 milliarder dollar mer enn Norge ellers ville hatt i inntekter på salg fra olje, gass og strøm.

Krigsprofitt kan bidra til det grønne skiftet

Det er pinlig at Norge tjener så grovt på krigsherjingene, uten å ha en plan for hvordan ukrainerne, andre europeere og innbyggere i utviklingsland, som alle rammes hardt av krigen, skal kunne reise seg igjen.

Siden COP1 i Madrid i 1995 og de påfølgende 26 årlige klimamøtene, har verdens utslipp steget med mer enn 50 prosent.

Det er en plikt at Norge, med sine muskler, tar initiativ på klimatoppmøtet til å samle land til å fatte tiltak som sørger for nok ren energi i framtiden – som vil bidra til å løse både energi- og klimakrisen. Investeringer i sol og vind vil gi nødvendig elektrisitet for det grønne skiftet, og en sunn langsiktig avkastning for Norge.

Vi er halvveis til 2050, men langt fra klimamålene. Forskningen er tydelig: Fortsetter utslippene som i dag, vil verden gå mot kaos og klimaendringene vil ødelegge framtiden for de unge. Siden COP1 i Madrid i 1995 og de påfølgende 26 årlige klimamøtene, har verdens utslipp steget med mer enn 50 prosent.  

Det er ingen grunn til å tro at COP27 i Sharm El-Sheik i Egypt blir et vendepunkt, spørsmålet er om Norges krigsprofitt kan gjøre en forskjell?

Omstillingen går for sakte

Om nye 27 år er vi kommet til 2050, og da må verden være utslippsfri om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

De tydeligste signalene om at handling er nødvendig, er ekstremværet vi er vitner til verden over.

I Europa er det heten og tørken som har fått mest oppmerksomhet i år. Store elver har tørket inn, skog har brent, vannkraftverk har stanset opp og atomkraftverk stengt ned grunnet heten og energi- og strømkrisen. Russlands krig mot Ukraina har gjort situasjonen mye verre.

Vi er halvveis til 2050, men langt fra klimamålene.

Tørken er sannsynligvis den verste i Europa på 500 år. Hetebølger og historisk tørke har også rammet Kina og USA. Ekstremværet forverrer seg i et tempo som overrasker forskere.

Det er en realitet at omstillingen i Norge går for sakte. DNV sine anslag i 2021, konkluderer med at Norge bare vil kunne kutte klimagassutslippene med 24 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent.

Les også

En oppfordring til den norske delegasjonen

Det siste halvåret har Regjeringen lansert Grønt industriløft, et nasjonalt klimabudsjett og tydelig klimakrav for statlige selskaper. Dette er alle eksempler på viktige politiske grep som peker fremover og som tilrettelegger for mer klimahandling. Men det er langt ifra nok.

Vi må sette mye mer fart og retning på omstillingen også her hjemme. Vi trenger raskere konsesjonsbehandlinger for utrulling av klimaløsninger som havvind, ladeinfrastruktur for tungtransport og skip, storskala energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Det er i år 80 år siden president Franklin D. Roosevelt sine ord «Look to Norway», som en annerkjennelse av måten vi som nasjon stod opp mot nazismen og kjempet for demokratiet.

Vi oppfordrer den norske delegasjonen til COP27 om å utøve klimaledelse. Det betyr å ta med visjoner, forslag og finansiering til Egypt og aktivt bidra til at det 27. klimatoppmøtet, mot alle odds, både blir et vendepunkt i klimakampen og et tydelig signal om solidaritet.


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00