Klimaløftene ramler inn – men slagplanen for klimaforhandlingene er ellers uklar

Parisavtalen forplikter alle land til å ha ambisiøse klimamål, som må forsterkes og oppdateres hvert femte år.

For å være i tråd med 1,5 graders-målet, må klimagassutslippene reduseres med 45 prosent innen 2030. Med 24 nye og oppdaterte nasjonale klimamål, etter siste sammenstilling i fjor, er det noen endringer før starten av det internasjonale klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt, kalt COP27, om en drøy uke.

– Tallet vi fikk før COP26 (klimatoppmøtet i Glasgow i fjor, red. anm.) var at utslippene ville øke med over 13 prosent innen 2030 med det ambisjonsnivået som fantes da, sier Sveriges forhandlingssjef Mattias Frumerie til Altinget.

Avhengig av hvilke faktorer som tas i betraktning gis det ulike resultater, men sammenlignet med fjorårets vurdering om 13,7 prosent økning innen 2030 i forhold til nivåene i 2010, anslås økningen nå å lande på 10,6 prosent i stedet.

Det er langt unna målet om 45 prosent reduksjon.

Hvis gjeldende utslippsmåle innfris, vil den global oppvarmingen trolig bli på om lag 2,6 grader i løpet av dette århundret, ifølge en fersk rapport fra FNs miljøprogram UNEP.

Det er langt unna målet om 1,5 graders oppvarming.

EU har som mål å levere

For EU er det ikke hensiktsmessig å øke sitt eget klimamål ytterligere for øyeblikket. Målet om 55 prosent kutt innen 2030, som i praksis er 52,8 prosent reduksjon i utslipp uten karbonreduksjonsambisjonen, skal imidlertid økes i fremtiden.

Det er konklusjonen etter relativt intense forhandlinger mellom miljøministrene i EU, som resulterte i at målet blir hevet «så snart som mulig» etter at hovedtrekkene i dagens gjennomgang av klimalovgivningen er gjennomført.

I stedet håper EU å få forhandlingsgjennomslag når det gjelder et annet sentralt tema for det egyptiske presidentskapet – nemlig å få implementert de politiske virkemidlene som skal sikre at klimamålene nås.

Her fokuseres det i hovedsak på å få til strengere utslippskrav for lette kjøretøy, med stans i salg av nye fossilbiler innen 2035 som mål i praksis. Men sultne øyne rettes også mot forslaget som Jessica Polfjärd er ansvarlig for, som vil sette mål for alle sektorer utenfor kvotehandelen, skal være på plass før forhandlingene starter.

Det har tidligere sett ut til at det blir vanskelig. Men etter Altingets opplysninger, ser situasjonen nå noe lysere ut.

Pengene på bordet

Uansett hvilke seire EU kan få i forhandlingene, er det samtidig andre saker som vil toppe agendaen under klimatoppmøtet. Og selv om ingen av de to sakene faktisk er oppe til avgjørelse på dagsorden før møtet – er det to finansieringssaker som vil ta mye plass på møtet.

I den ene saken, om hvordan klimafinansiering skal øke – til dels nå og til dels etter 2025 – legger mottakerlandene økende press på giverlandene for å heve tilbudet.

– Mange utviklingsland forventer at det vil komme en eller annen utlysning fra COP27, sier Mattias Frumerie til Altinget og fortsetter:

– Noen land har tatt til orde for et volummål (et mål for hvor mye penger de skal gi per år, red. anm.) allerede nå. Men fra giverlandene generelt viser vi til at det er satt en tidsplan der det nye målet først skal settes i 2024.

Delmål avvises

Et potensielt kompromiss fremhevet i debatten før møtet er å øke åpenheten, gjennom å sette delmål innenfor det nye volummålet. Disse skal avklare hvor store andeler som allokeres til de ulike formålenes tilpasning, utslippsbegrensning og tap og skade.

Vi mener det ikke er bra å sette delmål, da det undergraver prinsippene for eierskap i bistandspolitikken

Mattias Frumerie
Sveriges forhandlingssjef på COP27

Men den planen avfeies i hvert fall foreløpig av Mattias Frumerie.

– Svensk bistand er basert på at utviklingsland setter sine egne prioriteringer. Dermed mener vi ikke at det er bra å sette delmål, da det undergraver prinsippene for eierskap.

Kapasitetsbygging først

Samtidig påpeker forkjemperne for at konsekvensen ellers blir at det ikke er nok midler til tilpasning, eller tap og skader. For sistnevnte, er det kun Danmark som har kunngjort konkrete midler til tap og skader.

– Jeg pleier å svare at det mest sentrale tiltaket for å øke volumet av tilpasningsmidler er at utviklingslandene ber om det i dialogen med oss ​​givere. Det gjøres ikke innenfor rammen av klimaforhandlingene, bortsett fra innenfor rammen av bistandsdialogen som det allerede er etablerte formater for, svarer Frumerie.

Delegasjonslederen peker imidlertid på en utfordring i den sammenheng, nemlig at det ikke er det letteste for mange utviklingsland å kunne spesifisere behovene. Det trengs derfor også støtte for å bygge opp kapasiteten, fortsetter Frumerie.

– Vi skrev en rapport i fjor som tok for seg utviklingslandenes behov for gjennomføringen av Parisavtalen. Der var det veldig fremtredende, spesielt når det gjelder tilpasning, men også skader og tap, at det var veldig lite data, sier han.

L&D-fondet avskjediges

Det andre finansieringsspørsmålet som muligens kan komme på dagsorden, dreier seg om hvorvidt det bør være et eget vedtak om å opprette finansiering for tap og skader.

– Jeg regner med at det blir et eller annet beslutningspunkt her, sier Frumerie.

Vårt syn er at et nytt fond bidrar til å øke kompleksiteten

Mattias Frumerie
Sveriges forhandlingssjef på COP27

Spørsmålet er imidlertid hvor man skal lande. Fra enkelte utviklingsland er det krav om at det opprettes et nytt fond til formålet. Men her ser Frumerie et annet problem, at det kan splitte klimafinansieringslandskapet ytterligere.

– Det er ikke det at vi ikke ser behovet for finansiering av tap og skader. Men vi hører gjentatte ganger fra utviklingsland hvor frustrerende det er å få tilgang til klimafinansiering. Da er vårt syn at et nytt fond bidrar til å øke kompleksiteten, sier Frumerie, som i stedet ser at det er viktigere å jobbe for å gjøre ting enklere innenfor eksisterende bistandssamarbeid. Han legger til:

– Noen ganger er det en tendens til å lage nye strukturer for å svare på et eksisterende problem, som kan håndteres bedre av andre eksisterende.

Det ligner på den norske linjen, hvor klima- og miljøminister Espen Barth Eide har tatt til orde for å øke finansieringen av eksisterende nødhjelpsaktører, heller enn å opprette noe nytt fond for tap og skade.

Denne artikkelen er først publisert i svenske Altinget og er oversatt av Oscar Bergersen.