Eide: Klimadepartementet er mektigere enn før

Ny rolle i budsjettprosessen 

Eide henvender seg til «alle statsviterne der ute» når han forklarer nøyaktig hvordan hans departement har blitt mektigere. 

– I budsjettprosessen har Finansdepartementet en betydelig makt til å vurdere de ulike innspillene opp mot den samlede pengebingen. Vi går også gjennom alle departementenes innspill og gir en klimavurdering av dem. Det er nytt. Sånn var det ikke før, sier han.

Under regjeringens budsjettkonferanser snakker statsrådene på vegne av sine egne departementer, der de kjemper for sine saker og argumenterer for hvorfor tiltak i akkurat deres sektor skal prioriteres i statsbudsjettet. 

Før det snakker finansministeren om helheten i budsjettet og pengepolitikken. Det nye er at klima- og miljøministeren snakker etter finansministeren, og gir en gjennomgang av regjeringens måloppnåelse og en klimavurdering av andre departementers tiltak. Senere får Espen Barth Eide i tillegg snakke på vegne av sitt eget departement. 

Klimaministeren har dermed fått to hatter og mer makt i budsjettkonferansene. Eide peker også på det nye årlige styringsverktøyet Grønn bok som et viktig grep for å styrke hans departement. 

– Institusjonelt har vi i hvert fall løftet Klimadepartementet til å bli et slags finansdepartementet for klima, men det er en «work in progress», selvfølgelig.

Opplever at selve klimasaken har mer makt 

FNI-rapporten viser at interesser innenfor sektorer som olje og gass, skogbruk, landbruk, industri og fornybar energi har mye makt og påvirkningskraft, både på hvilken kunnskap som får dominere og legge føringer for klima- og naturpolitikk, og hvilke klimatiltak som er politisk mulig å gjennomføre. 

Institusjonelt har vi i hvert fall løftet Klimadepartementet til å bli et slags finansdepartementet for klima, men det er en «work in progress»

Espen Barth Eide
Klima- og miljøminister (Ap)

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide erkjenner at det fortsatt er mange kamper å kjempe mot sektorinteressene og -departementene. 

– Opplever du at departementet ditt har mer tyngde og makt inn i de kampene enn før? 

– Jeg opplever at klimasaken har mer makt. Det betyr for eksempel at samferdselsminister Nygård har allerede har regnet på klimaeffekten før han kommer til meg. Jeg har ingen grunn til eller behov for å påberope meg at det er min makt. Det handler om at alvoret i klimasaken også har satt seg i Samferdselsdepartementet, sier Eide. 

Dialogen med de tyngste utslippsdepartementene – Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet – er på et annet nivå enn den har vært tidligere, ifølge Eide, fordi alle skjønner at de skal bidra. 

– Det er langt fra perfekt. Det er nok av slag, men det hjelper. Så jeg tror flere av funnene i rapporten sikkert var riktige, men at de er litt foreldet. 

– Sant at olje og gass er i en særstilling 

Et av funnene statsråden sier seg enig i, er at olje- og gassindustriens makt over klimapolitikken er i en særstilling. 

– Det er jo sant. Det er vanskelig å ikke være enig i det. Det var jo nærmest sånn at oljepolitikken var noe annet enn klimapolitikken. Det er en «work in progress» å få dette til å henge sammen, sier Eide.

Det er riktig at oljenæringen har en særlig tung rolle. Du trenger ikke nødvendigvis komme løpende fra bransjeorganisasjonen, for det er liksom i alle blodårer

Espen Barth Eide
Klima- og miljøminister (Ap)

Han påpeker at regjeringen nå stiller noe strengere krav til klimavurderinger i nye olje- og gassutbygginger. Blant annet må utbyggerne gjøre en finansiell stresstesting av om prosjektene tåler så lav etterspørsel og oljepriser som det å nå 1,5-gradersmålet tilsier. I tillegg skal regjeringen gjøre en beregning av den globale klimaeffekten av nye olje- og gassprosjekter.

– Men det må nok raffineres videre, og der har jo oljesektoren vært godt vant med at det ikke blir stilt så strenge krav. Men jeg tror tidene skifter litt nå, sier statsråden, og fortsetter: 

– Jeg mener, som alle i vår regjering og vårt parti, at vi ikke skal slutte å lete for å oppdra verden. For det er faktisk sånn at 80 prosent av all energibruk er fossil, og hvis alternativet er russisk, så er det ikke nødvendigvis noe godt argument at det ikke skal være norsk. Men som et land som har tjent godt på oljealderen, har vi et særlig stort ansvar for å hjelpe til å finne alternativene. 

Klimaministeren sier Norge er langt framme på alternativene CCS og flytende havvind, og at svaret å satse videre på dette og å føre en mer offensiv politikk for å fase ut fossile utslipp på alle områdene det brukes i dag. 

– Men det er riktig at oljenæringen har en særlig tung rolle. Og det er ikke nødvendigvis lobbyvirksomhet. Det er sikkert det og, men det er rett og slett at de ligger så tungt på norsk politikk. Du trenger ikke nødvendigvis komme løpende fra bransjeorganisasjonen, for det er liksom i alle blodårer.