Advarer mot byråkratisk taushet i sløseridebatten

– Når det skal kuttes, rammer det de folka ute i klinikken. Det er aldri direktørsjiktet som blir kutta.

Han mener blant annet at det bør settes et maksimumstak på antall mellomledere og administratorer.

Samtidig advarer han mot at sløserikritikken går over i et mer grunnleggende narrativ om ineffektivitet.

– Vi kan ikke la det gli over til et generelt inntrykk av at Norge er ineffektivt. Den norske økonomien er veldig effektiv.

For ham er nøkkelen å holde to tanker i hodet samtidig: Ja, det finnes meningsløs pengebruk. Men nei, løsningen er ikke å rakke ned på hele den norske modellen.

Byråkratisk taushet

Marsdal mener forvaltningen tapte terreng i «sløseridebatten» fordi kritikken ofte ble møtt med stillhet eller teknokratiske formuleringer.

– Å møte kritikken med byråkratisk taushet, det tror jeg er lite klokt, sier Marsdal.

– Enten må du forsvare greiene dine, eller så må du være villig til å lytte og lære, legger han til.

Hvis noen sier, hvorfor kosta det bygget her 60 milliarder? Da må man stå fram og føre de argumentene

Magnus Marsdal

Tydeligere konkrete svar kunne økt tilliten til offentlig sektor, mener han.

Hvis man ikke svarer på kritikken, mener han, overlates rommet til stemmer som forenkler og generaliserer.

– Den tausheten, gir større spillerom også til sjarlatanene.

Tung:– Bruker kanskje et annet språk

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung erkjenner at venstresida kunne formulert seg annerledes i debatten om offentlig pengebruk. Men hun mener at forskjeller i språk og retorikk kan bidra til å forklare hvorfor debatten ofte framstår skjevt.

– Jeg tror vi bruker litt ulikt språk, sier hun.

Samtidig advarer hun mot «kjeft på byråkratiet».

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det å kjefte på byråkratiet er det beste virkemiddelet for å få folk til å jobbe bedre, sier hun.

Men det betyr ikke at partiene må la være å kritisere dårlig ressursbruk, understreker hun.

– Vi mener fortsatt at vi må være de fremste kritikerne til hvordan ressursene brukes.

Hun viser til finansministerens uttalelse under årskonferansen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ):

«Vi som er glad i offentlig sektor må også være de fremste kritikerne.»

Jeg tror ikke nødvendigvis at det å snakke mye om «sløsing» og å kjefte på byråkratiet er det beste virkemiddelet for å få folk til å jobbe bedre

Karianne Tung
Digitaliserings- og forvaltningsminister

Ifølge Tung er et kritisk blikk på offentlig pengebruk en selvfølge for de fleste partier.

– Alle politikere ønsker å bruke fellesskapets ressurser på best mulig måte. Vi kan være uenige om både skattepolitikk og utforming av offentlige tjenester, men at den ene siden av politikken er mer eller mindre opptatt av å bruke offentlige penger fornuftig, det mener jeg er feil, legger hun til.

– Vi har litt annen tilnærming

Tung peker på flere grep regjeringen mener skal bidra til mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor.

Hun trekker blant annet fram tillitsreformen, som skal gi ansatte i førstelinjen mer handlingsrom til å forbedre tjenestene.

– Arbeiderparti-regjeringen har for eksempel vært opptatt av å utnytte kompetansen som ligger i førstelinjen til å forbedre offentlige tjenester, gjennom tillitsreformen som skal gi ansatte mer handlingsrom, sier hun.

Hun legger til at hun som digitaliseringsminister også er opptatt av teknologiens rolle i effektivisering.

– Vi skal bruke ny teknologi til å jobbe smartere, øke kvaliteten på tjenestene og frigjøre ressurser.

Hun mener denne tilnærmingen skiller seg fra det hun beskriver som mer tradisjonelle sparegrep fra høyresida.

– I mange tilfeller har høyresiden gått for mer generelle ostehøvelkutt. Vi har litt annen tilnærming, hvor vi ønsker å jobbe mer helhetlig med hvordan vi bruker ressursene.

Kutt handler om prioritering, ikke ostehøvel

Marsdal erklærer også motstand mot «ostehøvelkutt». Han peker på ressursbruken i samferdsel, bygg og store prestisjeprosjekter der pengebruken kan bli enorm, og kost–nytte-vurderingene ofte er svake.

– Svære, dyre prestisjeprosjekter, der tror jeg det er noe å gå på, sier han.

Han peker på at pengebruken i slike prosjekter kan bli enorm, og at kost–nytte-vurderingene ofte er svake.

Svære, dyre prestisjeprosjekter, der tror jeg det er noe å gå på

Magnus Marsdal

Et annet område han mener venstresida bør ta tydeligere tak i, er konsulentbruken i staten. Den ligger på rundt 13–14 milliarder kroner i året.

Marsdal mener at staten i praksis utdanner kompetansen selv, før den selges tilbake av konsulentselskaper til langt høyere pris.

– Norge utdanner IT-ingeniører på det offentliges regning, så begynner de å jobbe i Accenture, og fakturerer trippelt når de blir leid inn.

Konsekvensen, mener han, er en form for avhengighet.

– Kortsiktig løser man litt av problemet med å hente inn konsulenter, langsiktig blir man jo livegen.