– Jo vanskeligere de gjør det for oss, jo nærmere kommer vi å opprette sak

Fikk ikke innsyn i eierdialog 

Komiteen hadde bedt om å få innsyn i dialogen internt i regjeringen og mellom departementene.

Dette fikk de nei på. Komiteen har heller ikke fått innsyn i selskapsdialogen mellom Næringsdepartementet og Telenor.

Det reagerer komitéleder Amundsen på.

– Vi er tydelige på at Stortinget har krav på innsyn i disse dokumentene. Vi er klar på hva vi har rett til, og vi vil benytte oss av den retten, sier han.

I en ny henvendelse til Statsministerens kontor (SMK), Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet krever komiteen på nytt innsyn i eierdialogen med Telenor og interne dokumenter mellom departementene.

Kan behandle fortrolig informasjon

– Dette er ikke vanskelig jus. Alle lovene om innsyn viker for det overordnede prinsippet om menneskerettigheter. Skal vi gjøre jobben vår er vi avhengig av merinnsyn, sier Amundsen.

Han understreker at komiteen fint kan behandle fortrolig informasjon.

– Vi har tilgang på gradert informasjon. Da burde vi også ha tilgang på disse dokumentene.

Amundsen forteller at departementet bare trenger å si ifra om at informasjon er fortrolig, for at komiteen skal behandle det fortrolig.

– Vi følger akkurat samme løp som alle andre om håndtering av informasjon som skal unntas offentligheten, sier Frp-politikeren.

Han presiserer i sitt brev til SMK og departementene at de ikke ber om interne dokumenter som har opplysninger om interne overveielser, men dokumenter som omtaler faktiske forhold. 

Vurderer å opprette sak

Amundsen sier han ikke vil spekulere i hvorvidt komiteen kommer til å opprette kontrollsak på forholdet. Han understreker at det først og fremst vil være informasjonen de får i regjeringens svar som vil avgjøre om de oppretter sak, men at prosessen de står i nå ikke taler i regjeringens favør. 

– Vi har ikke fått ut informasjonen som trengs. Og jo vanskeligere de gjør det for oss, jo nærmere kommer vi å opprette sak. Det er en driver.

Regjeringen sier til kontrollomiteen at en del av hendelsene rundt kuppet i Myanmar skjedde før Støre-regjeringen tok over.

Amundsen har forståelse for det. 

– Dersom det blir opprettet sak, er det naturlig å vurdere tidligere statsråder og regjeringer, sier han. 

UD anmeldte Telenor

Svarene fra både SMK, UD og Næringsdepartementet viser at regjeringen var informert om hva som skjedde i Myanmar og med Telenor relativt tidlig. 

UD hadde møter med Telenor om situasjonen flere ganger gjennom både 2021 og 2022.

Allerede i desember 2020, tre måneder før kuppet, hadde Telenor opplyst UD om at de hadde installert og testet, men ikke aktivert, et system for overvåkning av telefonsamtaler og teledata. Etter kuppet ble Telenor satt under press fra militærjuntaen for å aktivere systemet. Det skal ha vært noe av bakgrunnen for at Telenor valgte å selge seg ut av landet. 

Med bakgrunn i informasjonen som kom frem i disse møtene, valgte UD å anmelde Telenor i juni 2023 «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåkning».

Panorama nyheter omtalte nyheten først.

Fikk vite om overvåkning i februar 2022

Det var i august at NRK avslørte at Telenor i Myanmar hadde utlevert sensitive data om borgere i landet i lang tid etter at militærjuntaen kuppet makten i 2021.

Flere av Kontrollkomiteens spørsmål handler om hva regjeringen visste om dette.

Ifølge SMK fikk de flere henvendelser fra organisasjoner som var bekymret for at Telenor ville selge virksomheten sin til libanesiske M1 Group. Men henvendelsene handlet ikke om utlevering av data. 

Først i februar 2022 fikk UD beskjed fra Telenor om at de «hadde utfordringer med å beskytte kundedata på tilfredsstillende vis i Myanmar».