Se bildene av det nye regjeringskvartalet: «Det er med stor glede og en viss grad av tristhet å vise folk rundt her»
– Ingen av oss hadde planlagt eller ønsket å bygge nytt regjeringskvartal. Det er terrorangrepet 22. juli 2011 som er årsaken til at vi gjør det, sier Karianne Tung, som kaller det en milepæl å skulle flytte inn i nytt regjeringskvartal om noen få uker. Altinget fikk bli med på omvisning.
Første byggetrinn av det nye regjeringskvartalet er ferdig. Til nyåret flytter de første departementene inn.Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
– Det er med stor glede at jeg viser folk rundt her i dag, og med en viss grad av tristhet, for man blir påminnet det brutale som rammet oss i 2011.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung står ved foten av et enormt kunstverk i tre. Det 51 meter høye verket er det første som møter publikum i inngangen til det nye regjeringskvartalet.
Karianne Tung og statsbygg-direktør Øystein Børmer i det nye inngangspartiet i A-blokken.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Etter mange år med bygging, stramme budsjetter og krevende sikkerhetskrav kunne Tung og Statsbygg tirsdag åpne dørene for pressen til første byggetrinn i det nye regjeringskvartalet.
Tung og Statsbygg-direktør Øystein Børmer tar Altinget gjennom byggene. Først gjennom kontorlandskapet i A-blokken, så de sosiale sonene og kantinen i D-blokken før vi stiger opp i etasjene i den restaurerte Høyblokken.
Se alle bildene nederst i saken.
– Ingen av oss ønsket å bygge et nytt regjeringskvartal
Det er en dag med mange følelser for Tung. Hun beskriver det som spesielt å være tilbake.
Selv var hun fylkespolitiker i Arbeiderpartiet i 2011 og mistet mange venner da terrorangrepet rammet.
I 2015 tok AUF tilbake Utøya. Til våren tar Norge tilbake regjeringskvartalet.
– Ingen av oss hadde planlagt eller ønsket å bygge et nytt regjeringskvartal. Det er terrorangrepet 22. juli 2011 som er årsaken til at vi gjør det. Og det er en veldig stor milepæl at vi på nyåret kan ta tilbake regjeringskvartalet, sier Tung.
A- og D-blokkene er dekket av lyst, norsk treverk. Høyblokken er restaurert til sin originale prakt fra 1958.
– Jeg synes det er fint og verdig. Når man tenker på hvordan det så ut her etter 22. juli, så er det noe verdig med å benytte anledningen til å tilbakeføre det til opprinnelig utseende.
Einar Gerhardsens plass sett fra broen mellom A- og D-blokken. Det var her bilbomben ble detonert den 22. juli 2011. Bomben drepte åtte personer. Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
Justis- og beredskapsdepartmentet flytter inn i februar.
Mens i vår flytter de neste seks departementene inn i de tre blokkene som er klare: A-blokken, D-blokken og Høyblokken.
* B- og E-blokken utredes fortsattFoto: Statsbygg/Team Urbis/ Nordic Office of Architecture
Her skal de ulike departementene være:
Byggetrinn 1, ferdig tidlig 2026:
Høyblokken:
Justis- og beredskapsdepartementet.
Digitaliserings- og forvaltingsdepartementet (også i A)
A-blokken:
Klima- og miljødepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Digitaliserings- og forvaltingsdepartementet (også i H)
D-blokken:
Statsministerens kontor (i de to øverste etasjene)
Utenriksdepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet
Byggetrinn 2, ferdig i 2029:
C-blokken:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Byggetrinn 2, del to, utredes:
G-Blokken:
Finansdepartementet*
Byggetrinn 3, utredes:
B- og E-Blokken:
De resterende departementene skal inn her, de er en del av byggetrinn 3 som enda ikke er avklart. Dette er stort sett departementer som i dag er i R5.
Forsvarsdepartementet (FD) blir værende på Akershus festning.
* Finansdepartementet skal etter planen forbli i G-blokken. Det utredes hvordan rehabiliteringen av G-blokken skal skje.
2 milliarder kroner under budsjett
Statsbygg-direktør Øystein Børmer beskriver dagen som et veiskille.
– Dette er en veldig stor dag for Statsbygg. Dette har vært arbeidsplassen i mange år for mange tusen, så det er gøy at det nå blir ferdig, sier han.
Statsbygg-direktøren viste stolt frem det nye Regjeringskvartalet.Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
Særlig stolt er Børmer over at Statsbygg har fått til å gjennomføre prosjektet så langt til 2 milliarder under budsjett.
– For å holde kostnadene nede, har stram styring vært viktig. Det har vært et stort fokus på usikkerhetsstyring, endringsstyring og kostnadsstyring i dette prosjektet, sier han.
Dyre sikkerhetstiltak
Børmer forteller at de nye byggene er laget for å vare i 300 år. Hele seksti prosent av kostnaden til prosjektet har gått til sikkerhet og sikring av bygget mot ekstreme hendelser.
Mye av informasjonen om sikkerheten er gradert, forteller Tung, men Børmer kan fortelle at det er brukt store ressurser på å opprette adgangskontrollsystemer.
– Det er også mye under bakken. Og så er jo selvfølgelig en del av sikkerheten å ikke fortelle om den, sier Børmer.
Prosjektleder for A-blokken, Steinar Støre, sier arbeidet har gått over all forventning, særlig med tanke på sikkerhetsregimet de har jobbet under. Blant annet har alle håndverkere måttet sikkerhetsklareres.
– Du skal klarere og autorisere alle mannskaper som skal inn. Det betyr at hvis noen blir syk en dag, så kan du ikke bare hente inn en ny mann. Da det kan ta tre måneder å få klarert en person eller mer.
Prosjektleder Støre forteller at sikkerheten ligger i alt du ikke ser.
– Det er både hva vi bygger inn i konstruksjonen, og hva vi har av sikkerhetssystemer. Det som er poenget, er at 22. juli skal aldri kunne skje igjen.
Resepsjonen i A-blokken blir hovedinngang til regjeringskvartalet. Pablo Picassos verk «Måken» pryder veggen. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Kunstverket «Áhkká» av Outi Pieski pryder hele veggen ved inngangen til A-blokken. Verket viser en kvinne i en nordsamisk hornlue og med en sørsamisk vandrestav.Foto: Cornelius Poppe / NTB
Navnet «Áhkká» betyr «bestemor» eller «beskytter av jorden». Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
Velkommen inn! I øverste etasje i A-blokken er det et representasjonsanlegg der man kan ta imot gjester. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Øverst i A-blokken finnes dette representasjonsrommet med utsikt over Oslo. Her skal regjeringen kunne ta med gjester på lunsj og møter. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Verket «I flokk letter fuglene» av Irma Salo Jæger er fra 1985 og hang opprinnelig i det som var Statens kontorbygg på Helsfyr. Det oppføres nå i A-blokkens representasjonsrom. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Slik vil de åpne landskapene i regjeringskvartalet se ut. Flere departementsansatte har allerede uttrykt bekymring over å skulle flytte fra cellekontor til åpne landskap. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Slike arbeidsrom blir det nærmeste man kommer enekontor i det nye regjeringsbygget. I tillegg blir det «aktivitetsbasert kontor», som betyr at ansatte ikke får faste plasser.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
I A-blokken finnes mange slike åpne møtearenaer. Tung sier regjeringen har vært opptatt av at arbeidsplassene skal være funksjonelle og moderne, men ikke ekstravagante.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
– Jeg har stor respekt for at mange kan synes det er krevende. For mange
er det helt nytt og det krever omstilling, sier digitaliserings- og
forvaltningsminister Karianne Tung om den nye arbeidssituasjonen for departementsansatte. Statsrådene vil få egne kontor.Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
Litt god stemning skal det da bli! Her i kafeen 1814 i A-blokken skal ansatte kunne ta seg en pause, slappe av og ha med seg gjester. Dette er en del av «samhandlingsstrøket», en sammenhengende sosial sone som går gjennom alle byggene.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Bak kafeen ligger også et auditorium som kan brukes til foredrag, større samlinger og filmvisning. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
D-blokken
A-blokken og D-blokken er koblet sammen via en bro. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og Statsbygg-direktør Øystein Børmer leder an.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Etter vedtak fra Stortinget er det lagt stor vekt på naturlig og norsk treverk. Det er synlig gjennomgående i de nye byggene. Sosial sone i D-blokken er utsmykket med norsk tre blant annet fra Maridalen i Oslo. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Det er lagt vekt på å skape god plass til sosiale soner. Disse befinner seg fra tredje etasje og nedover. Oppover er det stort sett kontorer. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
I kantinen, som ligger i D-blokken, skal det være plass til rundt 700 personer til enhver tid. Det betyr at de 2200 ansatte som skal jobbe i bygget må spise i puljer. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Fra kantinen strekker kontorene seg opp i etasje etter etasje.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Denne trappen i D-blokken er Statsbygg særlig stolt over. – Det er blitt veldig pene og delikate bygg, som er tro mot norsk byggeskikk og kultur, sier Tung. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
I kjelleren under kantinen i D-blokken ligger departementenes flerbrukshall. Det kan brukes både som gymsal for departementsansatte og som messehall.Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Høyblokken
Tilbake i A-blokken er det en ny bro som kobler bygget til Høyblokken. Her er taket betydelig lavere enn i de andre byggene, ettersom etasjestandardene var svært annerledes da det ble bygget i 1958. Her er det 260 cm under taket. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Da Høyblokken skulle restaureres, ble det bestemt at bygget skulle settes tilbake til den standen det hadde i da bygget sto ferdig i 1958. Samtidig følger bygget de nyeste bygge- og sikkerhetsstandardene.
Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Det opprinnelige bygget hadde teak-paneler. I den restaurerte Høyblokken har Statsbygg gått for beiset eik - av hensyn til regnskogen. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Digitaliserings- og
forvaltningsminister Karianne Tung innrømmer at det føles som å gå i Einar Gerhardsen og Gro Harlem Bruntlands spor i den nye Høyblokken. – Det føles som å være i Makta, sier hun, med referanse til den populære NRK-serien. Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
I Høyblokkens toppetasje er statsrådssalen restaurert til sin opprinnelige prakt. Bordet er en identisk replika, mens Hadeland Glassverk har gjenskapt de originale lampene fra 1958. Foto: Jonas Fæste Laksekjøn / NTB
Fra den praktfulle salen har man utsikt til Slottet. Taket på dagens regjeringsbygg, R-5, er synlig i forgrunnen. Tung forteller at det ville vært langt dyrere å gjøre eksisterende bygg i stand etter moderne sikkerhetsstandarder enn å bygge nye. Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
Einar Gerhardsens plass
Pablo Picassos «Fiskerne» sto i det som var Y-blokken, men har nå fått plass ut mot Einar Gerhardsens plass. Foto: Petter Andreas Lona / Altinget
Do Ho Suhs Grass Roots Square (2012) er flyttet fra det gamle regjeringskvartalet til Einar Gerhardsens plass.
Foto: Anne Sofie Lid Bergvall
Johan Nygaardsvolds plass
Denne steinen er en av flere hundre steiner fra ulike norske kommuner som til sammen utgjør kunstverket som pryder Johan Nygaardsvolds plass, laget av den palestinske kunstneren Jumana Mannas.Foto: Anne Sofie Lid Bergvall