Statsråden ba selv om et høringssvar som ikke spesifiserer hva etaten mener om framtidig barnevern

Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H) tok utgangspunkt i en artikkel fra Stat & Styring i sitt skriftlig spørsmål til barne- og familieministeren om regjeringens plan for oppfølging av rapporten fra et ekspertutvalg rapport om organisering av det statlige barnevernet.
Det statlige barnevernet er noe Bufetat har ansvaret for, men som Stat & Styring skrev i mars, blir det ikke kjent for departementet og offentligheten hvordan Bufetat selv vurderer forslagene.
De fem regionene i Bufetat er integrert i Bufdir. I tråd med ny praksis i Bufdir ble det avgitt en felles høringsuttalelse, fra både Bufdir og Bufetat, til ekspertutvalgets rapport. Det står i kontrast til hva som var vanlig inntil for få år siden.
Et av ekspertutvalgets viktigste forslag var å sidestille de to organisasjonene, noe som ville ha gitt Bufetat en direkte linje til departementet i framtiden.
Høyre: «Urovekkende»
Stortingsrepresentant Trøen, som sitter i familie- og kulturkomiteen, viste til Stat & Styring i sitt spørsmål til til barne- og familieminister Lene Vågslid.
– Artikkelen er urovekkende lesning. Det kan fremstå som om kritiske røster er blitt nedtonet for å beskytte dagens struktur, noe som ville vært i strid med behovet for et åpent og ærlig kunnskapsgrunnlag i en så viktig sak. Det vil derfor være oppklarende om statsråden kan redegjøre konkret for hvordan rapporten fra ekspertgruppen følges opp, og hvordan statsråden stiller seg til spørsmålet om deling av Bufdir og Bufetat, skriver hun.
Bufdir skiller seg fra fagmiljøer og ansattorganisasjoner
Wilhelmsen viser også til at andre høringsuttalelser synes å stå i kontrast til hva Bufdir/Bufetat skriver.
– Høringsrunden viser massiv støtte til ekspertgruppens forslag. Både tunge fagmiljøer og store ansattorganisasjoner som FO (Fellesorganisasjonen) og Akademikerforbundet er tydelige på at en slik deling er nødvendig. Likevel har Bufdir i sin høringsuttalelse valgt å gå imot dette, uten at kritiske og avvikende synspunkter internt i organisasjonen kommer frem, skriver hun.
At Bufdir valgte å «gå imot» en deling, som Wilhelmsen skriver, er strengt tatt ikke helt presist: Høringsuttalelsen sier at spørsmålet bør vurderes på et senere tidspunkt, i lys av erfaringer fra andre tiltak, men advarer implisitt mot implikasjonene av en deling.
Bestillingen kom fra departementet
I sitt svar bekrefter statsråden at et felles høringssvar var bestilt av departementet, og ikke ensidig besluttet av Bufdir.
Det framkommer av tildelingsbrevet for 2025, tillegg 5: «BFD ber om et samlet høringsinnspill fra Bufdir og Bufetat og at innspillet gjenspeiler vurderinger av rapporten fra både Bufdir og Bufetat».
Vågslid begrunner beslutningen med at «det ble særlig vektlagt å innhente et helhetlig høringssvar fra Bufdir og Bufetat, da virksomhetene berøres direkte av rapportens vurderinger og anbefalinger».
Uro i Bufetat
Bestillingen er i tråd med den nye praksisen som er etablert under nåværende direktør Hege Nissen: Tidligere var det vanlig at de fem regionene og Bufdir sendte hver sine uttalelser. Nå er felles høringssvar blitt vanlig praksis, noe som har ført til uro i Bufetat.
At departementet hadde bestilt et felles høringssvar, forteller ikke nødvendigvis at initiativet kom fra departementet. Det er vanlig at departementet og direktorat har dialog om utkastene til tildelingsbrev, der tekstforslag og endringsforslag sendes fram og tilbake i flere omganger.
Tidligere har Bufdir selv begrunnet valget med den nye praksisen under nåværende direktør, og ikke med at det var dette som var bestilt gjennom tildelingsbrevet.
Fagforeningene vektlegges
Statsråd Lene Vågslid svarer ikke eksplisitt på stortingsrepresentant Tone Wilhelmsens bekymringer for «om kritiske røster er blitt nedtonet for å beskytte dagens struktur, noe som ville vært i strid med behovet for et åpent og ærlig kunnskapsgrunnlag i en så viktig sak».
Hun vektlegger at de ansattes perspektiv er godt ivaretatt gjennom prosessen, noe som tidligere er bekreftet av flere ulike kilder over Stat & Styring.
At både regjeringen og opposisjonen legger stor vekt på fagforeningene i denne korrespondansen, synes å passe inn i et bilde som ble gitt i Stat & Styrings tidligere kontakt med kilder i Bufetat: Kilder uttalte da at ansatte opplevde å ha bedre mulighet til å nå fram med faglige bekymringer via organisasjonene, enn via «linja».
Noe lignende ble tydeliggjort i 2025. Da var det alvorlige faglige bekymringer i Bufetat rundt forslaget til ny barnelov, noe som ikke ble formidlet via høringsuttalelsen selv om dette var tydelig formidlet til Bufdir. Disse bekymringene ble likevel formidlet til Stortinget via fagforeninger og interesseorganisasjoner.
Ny jobb for direktøren
Direktør Hege Nilssen, som innførte den nye praksisen i Bufdir, ble nylig ansatt som direktør for Nav. Nav har til felles med Bufdir/Bufetat at det er en heterogen organisasjon med ulike fagmiljøer, noe som tilsier stor heterogenitet – og lignende dilemma knyttet til om departementet skal få presentert ett samlet syn, eller bli kjent med ulike interne faglige vurderinger.
- Semantikk er faktisk viktig: Ulike forståelser av ord som «sikkerhet», «robust» og «resilient» kan svekke helhetlig styring av samfunnssikkerhet.
- Prioriterer vi mer helse, eller bare færre behandlinger?
- Offentlige data blokkeres av private IT-leverandører
- Dette er forvaltningens verktøykasse mot sløsing
- Forvaltningens møte med sammensatte og gjenstridige problemer krever nye former for kunnskapsberedskap




















