UiB om Karbonbudsjettet 2022: Den stigende kurven er tilbake

UiB presenterte nylig en analyse av Karbonbudsjettet for 2022, utarbeidet av globalcarbonbudget.org. De globale utslippene øker ikke like raskt som for ti år siden, men utslippet har fremdeles en stigende kurve, oppsummerer analysen fra UiB.

Karbonopptak i havet og på land har alltid en usikkerhet knyttet til seg.

Grafene viser en knekk i 2020, som ble ett unntaksår grunnet Covid-pandemiens påvirkning av industrier verden rundt.

Skal en nå målet på 1,5 grader global oppvarming, må hvert år fremover være som unntaksåret 2020

Jörg Schwinger, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Karbonbudsjettet for 2022 ble nylig presentert under klimatoppmøtet COP27 i Sharm El-Sheikh, og viser at utslippene er tilbake på en stigende kurve med tendenser lignende tilstanden før koronapandemien.

Tallene i årets karbonbudsjett er produsert av en rekke forskere som har brukt observasjoner, statistikk, og modeller i dette arbeidet. Av de 105 menneskene fra 80 organisasjoner i 18 land, er også 7 nordmenn kreditert som bidragsytere til årets budsjett, deriblant Jörg Schwinger fra Bjerknessenteret ved UiB.

Sentralt i budsjettets oppgave er å forklare hvor det blir av karbonutslippet i atmosfæren vår. Rapporten viser at store deler blir tatt opp i havet og i vegetasjon på land. Ifølge analysen av UiB har dette opptaket gjort menneskeheten en stor tjeneste – siden havet og vegetasjonen har sørget for å sluke cirka halvparten av de menneskeskapte utslippene. 

Datamangel for karbonopptak i havet

– Både data og modeller viser at havet tar opp mer og mer CO2 etter hvert som utslippene øker. Dette er i pakt med kjemiske og fysiske lover. Når utslippene til atmosfæren øker, blir havet undermettet og svarer med å ta opp mer CO2, sier Are Olsen, professor ved Bjerknessenteret og Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen i en pressemelding. 

Olsen er en av forskerne bak årets karbonbudsjett, publisert i Earth System Science Data. Sammen med kollegaer ved Bjerknessenteret, NORCE og UiB, tallfester han havets karbonopptak. Det årlige opptaket i havet kommer på toppen av den naturlege utvekslingen av CO2 mellom havet og atmosfæren. For å slå fast nettoopptaket, trengs store mengder data og avanserte modeller.

På Bjerknessenteret jobber Olsen og en lang rekke forskerer året rundt med karbonobservasjoner fra havet. Det skjer i det internasjonale målenettverket ICOS (Integrated Carbon Observation System), gjennom modellkjøringer med den norske jordsystemmodellen NorESM og ved å samle alle måledata fra verdenshavene i det kvalitetssikrede dataproduktet SOCAT (Surface Ocean CO2 Atlas).

Problemet er at trass store mengder data, er det fremdeles uvisshet rundt havets CO2-opptak. Det er sprik i budsjettallene mellom modeller og data.

– Selv om vi samler inn mengder med data hvert år, er det store hull i enkelte havområder. Spesielt i sør mangler det data, og det er her mye av uvissheten oppstår. Dette er et utfordrende havområde ettersom det er få skip som opererer der og som vi kan installere måleinstrument på, seier Olsen.

Han understreker fremdeles at både modeller og data viser av havet tar opp CO2 tilsvarende en fjerdedel av utslippene våre. Akkurat dette er det ingen tvil om, slår han fast.